Konvergerende evidens

Fakta

Kort definisjon

Konvergerende evidens er at flere uavhengige undersøkelseslinjer peker samme vei. Styrken ligger i uavhengigheten: funn som kan svikte på ulike måter, er verdt mer sammen enn mange gjentakelser av samme design.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Ti studier med samme svakhet er ikke ti ganger tryggere enn én. De er én studie, gjentatt ti ganger — med samme blindsone hver gang.

Konvergerende evidens er det motsatte: flere linjer som kan ta feil på ulike måter, og som likevel lander samme sted.

For en atferdsanalytisk påstand kan linjene være:

• Laboratoriefunn — prinsippet under kontrollerte betingelser
• Anvendte enkeltdeltakerstudier — virker det der det betyr noe?
• Gruppestudier — hvor utbredt er effekten?
• Praksisdata — kurvene fra dem som gjør dette daglig

Ingen av dem er nok alene. Laboratoriet har kontroll og lite ytre gyldighet. Praksisdata har gyldighet og lite kontroll. Svakhetene deres er ulike, og det er nettopp derfor de sammen sier noe ingen av dem sier hver for seg.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Kriteriet er uavhengighet, ikke antall. Spørsmålet å stille om en samling studier er ikke «hvor mange?», men «kan de svikte av samme grunn?». Fem studier fra samme laboratorium, med samme måleprosedyre og samme deltakergruppe, deler feilkilder – og da adderes ikke tyngden.

Hvordan det henger sammen med replikasjon. Replikasjon bygger den ene linjen: samme prosedyre, gjentatt og variert. Konvergens bygger på tvers av linjer, med ulike metoder. Replikasjon uten konvergens gir dybde uten bredde; konvergens uten replikasjon gir bredde uten sikkerhet i hver linje.

Når linjene spriker. Det er informasjon, ikke en feil. Sprik peker som regel på en moderatorvariabel – noe som skiller betingelsene der effekten kom fra dem der den uteble. Å midle sprikende funn til et samlet estimat er å kaste bort nettopp det funnet.

Grensen for kriteriet. Konvergens kan være uekte: alle linjene kan hvile på en felles antakelse som ingen av dem prøver. Deles definisjonen av målatferden på tvers av alle studiene, arves oversettelsesproblemet i den definisjonen av alle sammen. Se operasjonalisering av målatferd.

Praktisk bruk. Kriteriet er nyttigst når en påstand skal veies: er alle kildene av samme type? Da vet man mindre enn tallet på studier antyder.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Påstanden er at markørtrening gir raskere innlæring enn ros alene.

Ett laboratoriefunn om betinget forsterkning, én anvendt studie på hund, én gruppesammenligning fra et kurs, og hundrevis av kurver fra praksis. Fire ulike svakheter, samme retning. Det er en vesentlig sterkere sak enn fire kursstudier.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

Påstanden om at flytende forutsetninger letter senere læring hviler på laboratoriearbeid, programbeskrivelser og klasseromsdata.

Ingen av linjene er sterk alene – programbeskrivelsene mangler kontroll, laboratoriearbeidet mangler rekkevidde. Sammen bærer de likevel en moderat konklusjon.

Hva begrepet ikke betyr

Konvergerende evidens er ikke det samme som mange studier. Antall uten uavhengighet gir ingen tilleggstyngde.

Det er heller ikke et krav om at alle linjene skal være like sterke. En svak linje som svikter annerledes enn de andre, bidrar.

Vanlige misforståelser

• «Jo flere studier, jo sikrere.» Bare hvis de kan ta feil på ulike måter.
• «Sprikende funn svekker saken.» De peker som regel på en betingelse ingen hadde sett.
• «Praksisdata teller ikke.» De teller som en egen linje, med sine egne svakheter.
• «Konvergens er bevis.» Den er sterkere grunnlag. En felles skjult antakelse kan gjøre all konvergensen uekte.

Kilder

• sidman1960
• johnstonpennypacker1993
• baer1968