Enkeltdeltakerdesign

Fakta

Kort definisjon

Enkeltdeltakerdesign er forskningsdesign der hver deltaker er sin egen kontroll: atferden måles gjentatte ganger under ulike betingelser, og effekt vises ved at endringen gjentar seg når betingelsen gjentas.

Canis forklarer

Enkelt forklart

I atferdsforskning er den stabile grunnlinjen selve gullstandarden. Single subject-design sammenligner hver person med seg selv, ikke med et gjennomsnitt av andre.

Og her er poenget som gjør dette relevant langt utenfor forskningen: ditt prosjekt ER et enkeltdeltakerdesign. N=1, og den ene er deg.

Det følger tre praktiske krav av det, og de er de samme kravene en forsker ville stilt:

Mål før du endrer. Ellers har du ingen sammenlikning.

Rør én ting om gangen. Justerer du kriterium, forsterker og måletidspunkt samtidig og noe skjer – hva virket? Ingen vet.

Les effekten i grafen, ikke i magefølelsen. Du er tross alt forskningsleder på dette prosjektet. Oppfør deg som en.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Enkeltdeltakerdesign er den dominerende metodologien i atferdsanalytisk forskning, og logikken skiller seg grunnleggende fra gruppedesign. Der gruppedesign viser at et tiltak virker i gjennomsnitt for en gruppe, viser enkeltdeltakerdesign at det virker for dette individet, gjentatte ganger.

Kontrollen ligger i gjentakelsen. En enkelt endring etter et tiltak kan skyldes hva som helst. Designet gir kontroll ved at demonstrasjonen gjentas – ved å fjerne og gjeninnføre tiltaket, ved å innføre det på forskjellige tidspunkter for ulike atferder eller settinger, eller ved å heve kriteriet trinnvis og se at atferden følger. Se grunnlinjelogikk, multippel grunnlinje-design og skiftende kriterium-design.

Styrken. Metoden gir informasjon om individet, den fanger opp at et tiltak virker for én og ikke for en annen, og den lar tiltaket justeres underveis uten at studien er ødelagt. For anvendt arbeid er det avgjørende: en gjennomsnittseffekt hjelper ikke den hunden eller den personen som står foran deg.

Begrensningen, ærlig sagt. Generalisering til andre individer krever systematisk replikasjon på flere individer – det følger ikke av ett godt design. Og fordi vurderingen tradisjonelt er visuell, er den mer sårbar for observatørens forventninger enn en statistisk test. Begge deler er kjente og diskuterte i metodelitteraturen, ikke skjulte svakheter.

I selvtrening er designet en arbeidsmåte, ikke en forskningsambisjon. Kravene som overføres direkte, er de tre i avsnittet over – og det siste er det som brytes oftest, fordi entusiasme frister til å endre flere ting samtidig når noe endelig går bra.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En person som vil øke antall treningsøkter, tar to ukers grunnlinje, innfører ett tiltak – treningsutstyret flyttes til kjøkkenbenken – og måler videre i tre uker.

Vil hun vite om tiltaket faktisk virket, kan hun flytte utstyret tilbake i én uke og se hva som skjer. Det er ubehagelig, det er valgfritt, og det er det eneste som gir svar.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En instruktør prøver et nytt oppvarmingsopplegg med én ekvipasje, måler før og etter, og ser en forbedring. Konklusjonen «opplegget virker» er for tidlig – den gjelder denne ekvipasjen, denne gangen.

Gjentas demonstrasjonen på fire ekvipasjer med ulik grunnlinje og samme resultat, begynner den å bli en påstand om opplegget.

Kilder

• sidman1960
• johnstonpennypacker1993
• baer1968