Enkeltbevegelsesfrekvens

Fakta

Kort definisjon

Enkeltbevegelsesfrekvens er måleprotokollen for atferd som forekommer én gang av gangen: du måler tiden én fullført bevegelsessyklus tar, og frekvensen er 1 delt på den tiden. Telletiden er ikke fastsatt på forhånd – den er resultatet.

Canis forklarer

Enkelt forklart

De fleste frekvensmålinger starter med en klokke du har bestemt: ett minutt, tell alt som skjer. Men noe atferd kommer ikke i strøm. Den kommer én av gangen, og hver gang tar sin tid.

Da snur du regnestykket. I stedet for å spørre «hvor mange på ett minutt?» spør du «hvor lang tid tok denne ene?» – og deler 1 på svaret. Tolv sekunder gir 5 per minutt. Tre sekunder gir 20 per minutt.

Det er samme brøk som alltid, tellinger delt på tid. Det eneste som er byttet, er hvilken av de to du bestemmer på forhånd.

Og her er gevinsten: du får et tall som kan plottes rett på chartet, side om side med alle andre frekvenser. En atferd som bare kan skje én gang av gangen, blir dermed like målbar – og like sammenlignbar – som en du kan telle femti av.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Frekvens er tellinger per tidsenhet. Protokollen her endrer ikke definisjonen; den endrer hvilket ledd som er kjent på forhånd.

Den vanlige protokollen fastsetter tiden og teller forekomstene: telletiden er gitt, tellingen varierer. Enkeltbevegelsesprotokollen fastsetter tellingen til 1 og måler tiden: tellingen er gitt, tiden varierer. Frekvensen blir da 1 delt på fullføringstiden.

Når protokollen er den riktige. Vilkåret er at atferden er en avgrenset bevegelsessyklus som opptrer én av gangen, og der varigheten er det som faktisk endrer seg med læring. Et stup, en påkledning, en oppstilling, en innhenting – ingen av dem gir mening å telle i et minuttvindu. Alle gir mening å måle på tid.

Konsekvensen for chartet, som er hele grunnen til å gjøre det slik. Fordi resultatet er en frekvens, plottes det på det vanlige standard celerasjonskartet og får den vanlige celerasjonen. Raskere fullføring er høyere frekvens, altså en stigende linje – samme lesning som for enhver annen ferdighet. Alternativet, å plotte sekunder direkte, ville gitt en linje som synker når det går bedre, og som ikke lar seg sammenligne med noe annet på arket.

Gulv og tak snus. Dette er den tekniske fellen. I den vanlige protokollen er rekordtaket satt av materiellmengden. Her settes taket av menneskets eller dyrets raskeste mulige utførelse, og det er ikke en verdi du kan regne ut på forhånd – den må observeres. Og fordi tiden varierer fra dag til dag, varierer også gulvet fra dag til dag; det tegnes derfor per dag, ikke som én gjennomgående strek.

Avgrensningene. Protokollen er ikke bevegelsessyklusen selv – syklusen er enheten som gjør at «én» betyr noe, og den må være definert før tiden kan måles. Den er heller ikke tellereglene, som avgjør hva som teller som en fullført forekomst. Protokollen er det tredje leddet: hvordan tallet framkommer når enheten og reglene er på plass.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Innkalling over 30 meter. Du kan ikke telle innkallinger per minutt på noen fornuftig måte – hunden er bare ett sted av gangen, og selve løpeturen tar den tiden den tar.

Så du tar tiden på én: signal til hunden er framme. Tolv sekunder gir 5 per minutt. Neste økt: ni sekunder, altså 6,7 per minutt. Punktene går på chartet, og linjen stiger.

Merk hva som nå er synlig. Framgangen i innhentingstid har fått samme form som framgangen i «sitt» – begge er frekvenser, begge har celerasjon, begge kan holdes opp mot et flytmål. Uten protokollen ville innkallingen ligget i et regneark med sekunder, utenfor systemet.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev skal lære å løse en andregradsligning. Én ligning er én bevegelsessyklus med tydelig start og slutt, og den tar minutter, ikke sekunder.

Protokollen: ta tiden på én fullført ligning. Hundre sekunder gir 0,6 per minutt. Etter tre ukers øving: førti sekunder, altså 1,5 per minutt. Det er en ×2,5-endring, lesbar som celerasjon på akkurat samme måte som en SAFMEDS-stokk som går fra 20 til 50 kort i minuttet.

Hva begrepet ikke betyr

Enkeltbevegelsesfrekvens er ikke det samme som å måle varighet. Varighet er et tall i sekunder som står for seg selv; her er sekundene et mellomregningsledd på vei til en frekvens som kan plottes og sammenlignes.

Det er heller ikke en påstand om at all atferd bør måles slik. Protokollen er svaret på en bestemt vanske – atferd som opptrer én av gangen – og gir ingen gevinst for atferd som lar seg telle i strøm.

Vanlige misforståelser

• «Dette er bare varighetsmåling med et finere navn.» Nei. Varighet plottes som sekunder og synker ved framgang; enkeltbevegelsesfrekvens plottes som frekvens og stiger ved framgang. Forskjellen er hva som kan sammenlignes med hva.
• «Telletiden er ett minutt fordi frekvensen er per minutt.» Nei. Telletiden er den målte fullføringstiden. «Per minutt» er bare enheten brøken uttrykkes i.
• «Rekordtaket kan regnes ut som vanlig.» Ikke her. Taket er den raskeste mulige utførelsen, og den må observeres, ikke utledes av materiellet.

Kilder

• whiteneely2012