Telletid

Fakta

Kort definisjon

Telletid er lengden på observasjonsvinduet en telling samles i. Den er nevneren i frekvensen, den bestemmer rekordgulvet – 1 delt på telletiden – og den må oppgis for at en frekvens skal kunne tolkes.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Hver måling består av to tall, ikke ett: en telling og en telletid. 43 riktige på ett minutt er 43 per minutt. 43 riktige på to minutter er 21,5 per minutt. Samme telling, halve frekvensen. Uten telletiden er tallet ikke upresist – det er meningsløst.

Så kommer valget: hvor langt skal vinduet være? Presisjonslæringens arbeidshest er overraskende kort. Ett minutt er standard, og 15 til 30 sekunder er helt vanlig. Tre grunner: korte målinger blir faktisk gjennomført daglig, og daglig slår perfekt. De måler ren ferdighet uten å blande inn utholdenhet. Og de er snille mot motivasjonen – hvem som helst orker å gi full gass i tretti sekunder.

Legg merke til at «per minutt» ikke betyr at alt må måles i ett minutt. Per minutt er bare enheten alt regnes om til, akkurat som fartsmålinger regnes om til km/t enten du kjørte i fem minutter eller fem timer. Teller du bjeff gjennom en to timer lang biltur, er det fortsatt en frekvens.

Én regel er viktigere enn alle de andre: hold telletiden konstant innenfor en fase. Bytter du vindu, flytter du gulvet og endrer oppgavens karakter. Det er lov – men det skal skje åpent, med en faselinje på chartet.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Telletiden er den delen av måleoppsettet som har flest følger og minst oppmerksomhet. Tre av dem er verdt å forstå presist.

Den bestemmer gulvet. Den laveste frekvensen som lar seg observere, er én forekomst i vinduet: 1 delt på telletiden. Med ett minutts telletid er rekordgulvet 1/min; med ti minutter 0,1/min; med hele døgnet som telletid 0,000695/min. Jakter du på sjeldne forekomster – restfeil, enkelthendelser – må vinduet forlenges, ellers kan målingen rett og slett ikke se forbedringen.

Den avgjør hva du måler. Et kort vindu måler ferdighetens topphastighet. Et langt vindu måler i tillegg utholdenhet, motivasjon og trøtthet. Ingen av delene er galt, men de svarer på ulike spørsmål, og de er ikke sammenlignbare. Nettopp derfor er utholdenhetssjekken i flytarbeidet definert som en forlenget timing: den er en bevisst manipulasjon av telletiden for å teste en annen egenskap.

Den styrer sprett. Korte vinduer på lavfrekvent atferd gir få forekomster per måling, og da dominerer tilfeldighetene. Et sprett som ser dramatisk ut, kan være ren samplingstøy fra et for kort vindu. Det er et måleproblem, ikke et atferdsproblem – og løsningen er lengre telletid, ikke ny tolkning.

Håndverksreglene som følger av dette, er få:

• Match vinduet til atferden. Høyfrekvent atferd – fakta, ord, siffer – tåler 15 til 60 sekunder. Lavfrekvent atferd – initiativ, episoder, hundeatferd på tur – trenger 5, 10 eller 30 minutter, eller hele eksponeringen som telletid.
• Hold vinduet konstant innen en fase. Endring krever faselinje og notat, ellers kan ikke tallene før og etter sammenlignes.
• Flere timinger per økt er tillatt og nyttig. Tre til fem korte sprinter, der den beste plottes, er en etablert konvensjon – men den skal stå skriftlig i tellereglene, slik at alle vet hva punktet på arket representerer.
• Noter alltid råtallene. Telling og telletid, ikke bare den utregnede frekvensen. Råtallene lar deg oppdage regnefeil og dokumentere gulvet i ettertid.

En detalj som ofte overses: også et vindu som varierer fra dag til dag, er lovlig – men da varierer gulvet med, og chartet må vise det. Tid-til-fullføring som mål er det tydeligste tilfellet: der er telletiden selve resultatet, og gulvet blir bevegelig. Konvensjonen whiteneely2012 beskriver for slike tilfeller, er en kort tidsstrek per dag i stedet for én gjennomgående gulvstrek.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Innkalling i hagen måles i to minutters vinduer – lenge nok til at hunden rekker et titalls sykluser, kort nok til at motivasjonen holder. Gulvet blir 0,5 per minutt.

Bjeffing i vinduet måles derimot med hele hjemmeperioden som telletid: fire timer alene gir et gulv på 0,004 per minutt. Merk hvorfor forskjellen er nødvendig og ikke tilfeldig: med to minutters vindu på bjeffing ville de fleste dagene gitt null, og chartet ville vært blindt for hele forbedringen fra «tolv ganger på fire timer» til «to ganger på fire timer».

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En feilkurve som «ligger flatt på 1 per minutt» med ettminutts telletid, ligger kanskje ikke flatt i det hele tatt. Den ligger på gulvet. Eleven kan i virkeligheten være på vei fra én feil per minutt mot én per ti minutter, uten at målingen kan se det. Løsningen er ikke en ny tolkning av linjen, men et lengre vindu.

Hva begrepet ikke betyr

Telletid er ikke det samme som øktlengde. En femten minutters treningsøkt kan inneholde fire timinger på tretti sekunder; telletiden er de tretti sekundene, ikke kvarteret.

Telletid er heller ikke det samme som varighetsmål. Ved varighetsmåling er tiden det som telles; ved frekvensmåling er tiden det man deler på.

Vanlige misforståelser

• «Lengre telletid gir sikrere data.» Delvis. Lengre vindu gir lavere gulv og mindre samplingstøy, men blander samtidig inn utholdenhet og gjør daglig gjennomføring mindre sannsynlig. Valget er en avveining, ikke en rangering.
• «Telletiden må være ett minutt fordi frekvensen oppgis per minutt.» Nei. Per minutt er bare enheten alt regnes om til.
• «Jeg kan bytte telletid når det passer bedre.» Du kan – men da har du byttet målestokk, og byttet skal stå på arket som en faselinje. Stille bytte gjør et chart uleselig i ettertid.

Kilder

• whiteneely2012
• johnstonpennypacker1993
• lindsley1992