Sprett

Fakta

Kort definisjon

Sprett er dag-til-dag-spredningen av datapunkter rundt sin celerasjonslinje, uttrykt som en gangefaktor. Sprett er data om hvor stabil utførelsen er, ikke støy som skal glattes vekk.

Canis forklarer

Enkelt forklart

To serier kan ha nøyaktig samme celerasjon, og likevel fortelle helt forskjellige historier. Den ene lever i et smalt, disiplinert bånd rundt linjen. Den andre spretter vilt. Forskjellen har et navn, og den er verdt å lese.

Sprett beskrives som båndet punktene lever i – fra laveste til høyeste rundt linjen, gjerne som en ×-faktor. «Bouncer ×2» betyr at de beste dagene er omtrent dobbelt så høye som de svakeste.

Høy sprett forteller at noe varierer systematisk fra dag til dag: dagsform, søvn, materiellbytter, ulike tellere, tid på døgnet. Eller – klassikeren – at telletiden er så kort og frekvensen så lav at ren tilfeldighet dominerer.

Lav sprett forteller det motsatte: betingelsene er stabile, utførelsen robust. Og noe praktisk viktig: prognoser og trendlinjer blir langt mer pålitelige.

Rutinen er tre steg. Les bredden. Sjekk om båndet smalner over tid – det er et modningstegn like gledelig som stigende nivå. Og jakt mønstre i spretten: ligger alle bunnpunktene på mandager? Etter sene kvelder? Med vikaren? Sprett med mønster er en ledetråd med adresse.

Til slutt en regel som redder mange fra feilslutninger: ta aldri store beslutninger på enkeltpunkter i et bredt bånd. En fantastisk torsdag i en ×3-sprett er sannsynligvis bare … torsdag.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Sprett er den tredje av chartlesingens tre grunnstørrelser, ved siden av nivå og retning. De tre svarer på ulike spørsmål, og alle tre trengs: nivået sier hvor utøveren er, retningen hvor fort det går, og spretten hvor mye man kan stole på de to andre.

To ulike fenomener bærer samme navn, og de bør holdes fra hverandre.

Det første er equal bounce – en egenskap ved selve ratioskalaen. whiteneely2012 s. 8 løfter dette fram som en bevisst designbonus: atferd med vilt ulike frekvenser spretter omtrent like mye på en multiplikativ skala. Aksjeindekser, skritt på balansebom og røykte sigaretter ser like urolige ut. Egenskapen er et argument for den semilogaritmiske skalaen: den viser naturlig variasjon i sanne proporsjoner, i stedet for å gjøre høyfrekvent atferd kunstig urolig og lavfrekvent atferd kunstig rolig.

Det andre er samplingstøy: lave frekvenser målt i korte vinduer gir få forekomster per måling, og da slår tilfeldigheter hardt ut. Én bom mer eller mindre i et tominutts vindu flytter punktet mye. Dette er et måleproblem, ikke en egenskap ved atferden, og løsningen er lengre telletid – ikke en ny tolkning.

De to utsagnene er forenlige, men de peker i motsatt retning praktisk: det første sier at sprett skal leses som informasjon; det andre at en del av spretten i kjelleretasjene ikke er informasjon om atferden i det hele tatt. Å skille dem er en av de nyttigste tingene en chartleser kan lære.

Sprett som diagnostisk spor. Fordi mønsteret i spretten ofte har en adresse – ukedag, tidspunkt, teller, materiell – er sprettanalyse et av de billigste feilsøkingsverktøyene som finnes. Man endrer ingenting; man ser etter hvor bunnpunktene klumper seg.

Sprett og stabilitet. Et smalnende bånd er den mest direkte chartindikasjonen på at stabilitet bygges – flytgevinsten som handler om å tåle støy. Sprett er altså ikke bare en tolkningshjelp, men et mål på en av flytens definerende egenskaper.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Innkallingssprintene spretter ×3 – noen dager 14 korrekte i minuttet, andre dager 5. Linjen stiger pent, men du kan ikke stole på den.

Kontrasten til å endre treningen er poenget her: du endrer ingenting først, du ser etter mønster. Og du finner det – bunnpunktene ligger på dagene der økta skjedde etter en lang tur. Løsningen var ikke tynnere skive eller bedre betaling. Den var å flytte økta.

Merk hvordan spretten ga informasjonen ingen enkeltmåling kunne gitt: hver enkelt dag så bare ut som en god eller dårlig dag.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En jente sprettet vilt på leseordene, og bunnpunktene klumpet seg på dager med økt rett før gym. Økten ble flyttet til etter lunsj: båndet smalnet til det halve, linjen ble lesbar, prognosen troverdig. Ingen nye tiltak på selve lesingen – bare et spor, fulgt.

Hva begrepet ikke betyr

Sprett er ikke det samme som variabilitet i atferdsanalytisk forstand. Variabilitet er en egenskap ved atferden – at responser innen samme klasse varierer i form og styrke. Sprett er en egenskap ved dataserien: hvor mye målingene spriker rundt trenden. Atferd kan være svært variabel og likevel gi lav sprett, hvis variasjonen jevner seg ut innenfor hvert vindu.

Sprett er heller ikke målefeil. Målefeil er avvik mellom målingen og det som skjedde; sprett er reell variasjon mellom dager, pluss den samplingstøyen som følger av vinduets lengde.

Vanlige misforståelser

• «Sprett er støy som bør glattes bort.» Da kaster man bort et diagnostisk spor.
• «Bredt bånd betyr dårlig trening.» Det betyr at noe varierer. Å finne ut hva, er jobben.
• «En rekorddag betyr at vi er i mål.» I et bredt bånd betyr en enkelt topp lite. Linjen bestemmer; båndet forteller hvor mye du kan stole på den.
• «Lav frekvens spretter mer – det er en egenskap ved atferden.» Det er som regel en egenskap ved vinduet. Forleng telletiden, og se hva som blir igjen.

Kilder

• whiteneely2012
• johnstonpennypacker1993
• lindsley1992