Sosial gyldighet av mål

Fakta

Kort definisjon

Sosial gyldighet av mål er spørsmålet om målatferden som er valgt, er en de berørte faktisk ønsker. Det er en vurdering, målt bevisst subjektivt – og den stilles før tiltaket, fordi et teknisk vellykket program rettet mot feil mål er mislykket.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Faget kan endre atferd. Det avgjør ikke hvilken atferd som bør endres.

Sosial gyldighet er spørsmålet som stilles i forkant: er dette et mål de berørte vil ha?

Tre spørsmål, og de er ikke tekniske:

1. Er målet ønsket? Vil eieren, eleven, familien faktisk ha denne endringen?
2. Er prosedyren akseptabel? Ville de valgt denne veien om de kjente den?
3. Er resultatet betydningsfullt? Merker noen forskjell i hverdagen?

Wolf gjorde et poeng av at dette skal måles subjektivt – ved å spørre folk. Det er ikke en innrømmelse av svakhet. Det er å erkjenne at spørsmålet ikke har et objektivt svar: hva som er verdt å endre, er en verdivurdering, og verdivurderinger tilhører dem det gjelder.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Hvorfor målet står først. Prosedyre og resultat kan justeres underveis; et feilvalgt mål kan ikke repareres av bedre gjennomføring. Et program som med stor presisjon fjerner atferd ingen egentlig var plaget av, er bortkastet arbeid i beste fall og et overgrep i verste.

Hvem «de berørte» er. Sjelden bare den som betaler. Ved hundetrening: eieren, husstanden, naboene – og hunden, som ikke kan svare. Ved skole: eleven, foreldrene, læreren. Interessene spriker, og det er nettopp da spørsmålet er verdt å stille eksplisitt framfor å avgjøres av den som bestilte arbeidet.

Der individet ikke kan svare. For dyr og små barn finnes ingen intervjuform. Det som gjenstår, er å lese atferden: får individet mulighet til å avbryte, og brukes den? Se etikk i atferdsanalyse. Det er en svakere kilde enn et svar, og den skal behandles som det.

Sammenhengen med det konstruksjonelle valget. goldiamond1974 stiller beslektet spørsmål: skal problemet fjernes, eller skal repertoaret bygges? Et mål formulert som «slutte å …» er ofte sosialt gyldig i formen og etterlater likevel ingen hos den det gjelder. Det er derfor rettferdig par er en etisk regel og ikke bare en måleteknisk.

Hvordan det faktisk gjøres. Enkelt, og det er poenget: spør før du begynner, med et konkret alternativ på bordet. «Er det viktigere at hun slutter å bjeffe i vinduet, eller at hun kan være alene i to timer?» Svaret er ofte ikke det man antok.

⚠️ Gyldighet er ikke det samme som popularitet. At noe er ønsket, gjør det ikke forsvarlig. Et mål kan ha full oppslutning og likevel være galt for individet det gjelder — sosial gyldighet er ett av flere krav, ikke det siste ordet.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En eier bestiller hjelp mot at hunden hopper på gjester.

Spørsmålet i forkant avdekker at hun egentlig er bekymret for at hunden er utrygg med fremmede. Hoppingen var symptomet hun kunne sette ord på. Målet som faktisk var ønsket, var et annet – og et program mot hopping ville lykkes teknisk og bomme på saken.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En skole vil at en elev skal sitte stille i timen.

Eleven, spurt, vil klare å lese det de andre leser. Begge mål kan måles. Bare det ene er hennes.

Hva begrepet ikke betyr

Sosial gyldighet er ikke en måling av om tiltaket virket. Den gjelder om målet var riktig valgt – et annet spørsmål, med et annet svar.

Det er heller ikke en avstemning. Den som er berørt, veier tyngre enn den som har en mening.

Vanlige misforståelser

• «Subjektiv måling er en svakhet.» Spørsmålet er en verdivurdering. En objektiv måling ville besvart et annet spørsmål.
• «Kunden bestemmer målet.» Kunden er én av de berørte, og sjelden den mest utsatte.
• «Det spørres i etterkant.» Da er arbeidet gjort.
• «Gyldig mål = forsvarlig tiltak.» Prosedyren og kostnaden vurderes for seg.

Kilder

• wolf1978
• baer1968
• goldiamond1974