Datapunkt

Fakta

Kort definisjon

Et datapunkt er én måling ført inn i et diagram, plassert etter når den ble gjort og hva den viste. På et standard celerasjonskart sier symbolet i tillegg om atferden er et akselerasjonsmål eller et deselerasjonsmål.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Ett punkt er én måling. Det er hele begrepet – men to ting ved det er verdt å lære skikkelig.

Punktet har to koordinater. Hvor langt til høyre det står, er når det ble målt. Hvor høyt det står, er hva målingen viste. På et dagkart er den vannrette plasseringen en kalenderdag, og den flyttes aldri for å tette et hull.

Formen er ikke pynt. På et standardkart forteller symbolet hva du vil med atferden:

• Prikk for atferd du vil ha opp
• Kryss (×) for atferd du vil ha ned

Og her tar de fleste feil første gang: symbolet sier hva vi vil, ikke hva atferden faktisk gjør. En prikk som synker tre uker på rad er fortsatt en prikk. Den forteller bare at vi ikke får viljen vår.

I det vanligste oppsettet er riktige akselerasjonsmålet og feil deselerasjonsmålet, og da havner du på det kjente «prikk = riktige, kryss = feil». Men det er spesialtilfellet, ikke regelen. En hund som skal bjeffe mindre, får kryss – uten at bjeffingen er «feil» i noen oppgavemengde.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Punktet er en påstand med et innhold. Et datapunkt er ikke bare en posisjon; det bærer en telling og en telletid. Uten begge er frekvensen udefinert, og punktet kan ikke plasseres. Det er grunnen til at rekordgulvet tegnes: gulvet sier hvilke punkter som i det hele tatt er mulige med den telletiden som ble brukt.

Flere mål på samme ark. whiteneely2012 gir konvensjonen for å holde dem fra hverandre: har du to akselerasjonsmål, gjøres begge runde – fylt prikk og åpen ring. Har du to deselerasjonsmål, gjøres begge spisse – kryss og trekant. Huskeregelen er kort: runde vil opp, spisse vil ned.

Når punktet ikke kan settes. To tilfeller, og de behandles ulikt:

• Målingen ga null forekomster. Det er en måling, og den føres under gulvet med et spørsmålstegn. Se ingen-forekomst-markering.
• Det ble ikke målt. Da settes ingenting, og kolonnen står tom. Se ignorert dag og umulig dag.

Forvekslingen mellom de to er den vanligste feilen i lesningen av et kart med hull.

Punktet føres umiddelbart. Tradisjonens vane er å plotte rett etter målingen, mens tallene er ferske. «Skal bare føre det inn senere» er begynnelsen på datahullene.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Du måler innkalling i ett minutt: hunden kommer 4 ganger innen tre sekunder, og du måtte gjenta signalet 2 ganger. Dagens kolonne får en prikk på 4 og et kryss på 2.

Prikken er der fordi du vil ha flere raske innkallinger, krysset fordi du vil ha færre gjentatte signaler. Ingen av delene handler om hva hunden «gjorde riktig» – det handler om hvilken vei du vil at hver kurve skal gå.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev gjør en ettminutts SAFMEDS-runde og får 22 riktige og 5 feil. To punkter settes i dagens kolonne: prikk på 22, kryss på 5.

Neste dag ligger prikken på 26 og krysset på 3. To punkter til, og for første gang finnes det en retning å lese.

Hva begrepet ikke betyr

Et datapunkt er ikke en observasjon. Det er resultatet av en måling – en telling over en kjent telletid – og det er telletiden som gjør punktet sammenlignbart med de andre.

Det er heller ikke en påstand om hva som forårsaket noe. Ett punkt sier hva som ble målt den dagen; retningen krever datastien, og hastigheten krever celerasjon.

Vanlige misforståelser

• «Prikk betyr riktige.» Bare i det vanligste oppsettet. Prikk betyr «denne vil vi ha opp».
• «Et punkt kan flyttes til nærmeste dag med data.» Nei. Kalenderdagen ligger fast; å skyve punktene sammen overdriver farten systematisk.
• «Null forekomster gir ingen punkt.» Nei – null er en måling og føres under gulvet.
• «Ett punkt kan vurderes alene.» Et enkelt punkt har ingen retning og ingen hastighet. Det er først sammen med de andre det sier noe.

Kilder

• whiteneely2012