Datasti

Fakta

Kort definisjon

En datasti er linjen som binder sammen suksessive datapunkter innenfor én fase. Den rapporterer hva som skjedde, punkt for punkt, og er ingen tolkning. På et standard celerasjonskart heter den konkrete konvensjonen forbindelseslinje.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Når punktene er satt, trekker du en strek mellom dem. Den streken er datastien.

Det viktige er hva den ikke er. Den er ikke en trend, ikke en prognose, ikke en utjevning. Den er sporet gjennom det som faktisk ble målt – derfor «sti».

Et diagram har ofte to slags linjer, og de må aldri forveksles:

• Datastien følger dataene punkt for punkt og svarer på hva skjedde?
• Trendlinjen legges oppå som en sammenfatning og svarer på hvor bærer det hen?

Rene data, ren trend, to blyantstreker med hver sin jobb.

Og en detalj som gjør stien mer nyttig enn den ser ut: den brytes der den skal. Stien går ikke over en fasedelelinje, og på et celerasjonskart går den heller ikke over dager da atferden ikke kunne forekomme. Bruddene er ikke slurv – de er informasjon.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Én sti per fase. Datastien binder punkter innenfor samme betingelse. Den brytes ved en fasedelelinje, fordi det som kommer etter, er et annet forløp. Å trekke stien tvers over en fasedelelinje ville visket ut nettopp den grensen analysen bygger på.

Én sti per målserie. Har diagrammet flere serier – riktige og feil, to ulike ferdigheter – får hver sin sti. Prikk bindes til prikk, kryss til kryss; man krysser aldri mellom seriene.

Forholdet til forbindelseslinjen. Datasti er den generelle grafformen, brukt om enhver tidsseriegraf i atferdsanalytisk måling. Forbindelseslinjen er navnet på den samme linjen når den tegnes på et standardkart, med de spesifikke reglene som gjelder der: at den trekkes over ignorerte dager og brytes over umulige. Er du på et celerasjonskart, er det den artikkelen som gjelder i detalj.

Hva stien gjør for lesningen. Uten sti er et diagram en punktsverm, og øyet må selv gjette rekkefølgen. Med sti leses forløpet i én bevegelse: nivået, retningen, hoppene, og – der linjen stopper – hullene. Det er denne umiddelbarheten som gjør at en øvet leser kan lese et fremmed ark på sekunder.

Stien er ikke robust mot manglende data, og det er en fordel. En sti med mange brudd ser oppstykket ut, og det skal den. Bruddene er en ærlig opplysning om målesystemet, ikke en skjønnhetsfeil å glatte bort.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Innkallingsdata føres i seks uker. Stien for prikkene klatrer jevnt; stien for kryssene synker. Der hunden hadde hviledag, stopper begge stiene.

Det oppstykkede utseendet er ikke et problem med kartet. Det viser at hunden trener seks dager i uka – og at mandagspunktene ofte ligger litt under fredagens.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elevs lesetrening har baseline i to uker, så innføres sprintøvinger. Ved fasedelelinjen brytes stien, og en ny begynner.

De to stiene kan nå legges ved siden av hverandre med øyet: flat før, stigende etter. Hadde stien gått tvers over streken, ville forskjellen sett ut som en tilfeldig krumming i ett langt forløp.

Hva begrepet ikke betyr

Datastien er ikke en trendlinje. Den beskriver ikke hastighet og kan ikke leses som en vinkel. Hastigheten ligger i celerasjonen, som tegnes som en egen, rett linje.

Den er heller ikke en interpolasjon. Streken mellom to punkter påstår ikke at atferden hadde mellomverdier de dagene – den er en lesehjelp som viser rekkefølgen, ikke en måling av dagene imellom.

Vanlige misforståelser

• «Stien viser trenden.» Nei. Den viser forløpet. Trenden er en egen linje.
• «Stien skal være sammenhengende.» Nei. Den brytes ved fasedelelinjer, og på et celerasjonskart også over dager da atferden ikke kunne forekomme.
• «Man kan binde prikk til kryss.» Nei. Hver serie har sin egen sti.
• «Et hull i stien betyr at atferden var null.» Nei – null er en måling og føres under rekordgulvet. Hullet betyr at det ikke ble målt.

Kilder

• whiteneely2012