Riktige og feil

Fakta

Kort definisjon

Riktige og feil er de to frekvensene som føres sammen for samme atferd: korrekte responser per minutt og feil per minutt, tegnet som hver sin kurve. Det er paret, ikke den enkelte kurven, som gir grunnlag for en diagnose.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Her er konvensjonen som skiller presisjonslærere fra nesten alle andre som måler: vi teller alltid begge deler.

Én kurve forteller halvparten av historien. Paret forteller alt. Se hva som blir synlig:

Korrekte opp + feil ned – ekte læring. Kjevene åpner seg; dette er «jaws», det vakreste læringsbildet som finnes. Korrekte opp + feil også opp – utøveren gambler: gjetter fortere, uten økt treffsikkerhet. Materiellet eller instruksjonen må ses på. Korrekte flatt + feil ned – forsiktighetsstrategi. Presisjonen kjøpes med tapt tempo. Begge flate – ingenting skjer. Bytt tiltak.

Fire mønstre, fire helt forskjellige beslutninger. Og du ser dem bare med paret på plass.

Så holdningen til feil, som er verdt å si tydelig: i presisjonslæring er feil data, ikke skam. De telles åpent, tegnes åpent og snakkes om som det de er – informasjon om hvor programmet trenger justering. Kryssene på chartet er ikke karakterer. De er kompassnåler.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Om navnet, og hvorfor det er verdt et avsnitt. Tradisjonen kaller paret accuracy pair, og den direkte oversettelsen «korrekte og feil» er fullgod norsk. Formen som brukes her, og i kurset og i verktøyet, er likevel riktige og feil – ikke fordi den er mer presis, men fordi eleven skal møte én term overalt. Merk at «accuracy» i tradisjonens navn ikke betyr prosent riktig: paret er to frekvenser, og hele poenget er at det ikke kollapses til én andel.

Begrunnelsen for å føre begge kurvene er den samme som begrunnelsen for å bruke frekvens framfor prosent: prosent kobler de to tallene sammen og gjør dem uskillelige. 80 prosent riktig kan være 8 riktige og 2 feil, eller 80 riktige og 20 feil – vidt forskjellige bilder, samme prosent. Frekvens holder dem atskilt, og gjør det mulig å se at de to kan bevege seg uavhengig av hverandre.

Symbolkonvensjonen, presist. Den regelen de fleste lærer først – prikk for riktige, kryss for feil – er et spesialtilfelle. Den underliggende konvensjonen er:

• Prikk tegnes for akselerasjonsmål – atferd vi vil ha opp.
• Kryss tegnes for deselerasjonsmål – atferd vi vil ha ned.

Symbolet sier altså hva vi vil med atferden, ikke hva atferden faktisk gjør. En prikk som synker tre uker på rad er fortsatt en prikk; den forteller bare at vi ikke får viljen vår (whiteneely2012 s. 12).

I det vanligste oppsettet er korrekte akselerasjonsmålet og feil deselerasjonsmålet, og da havner man på det kjente prikk/kryss. Men forskjellen betyr noe: en hunds bjeffing er et deselerasjonsmål uten å være «feil» i noen oppgavemengde, og skal likevel ha kryss.

Har man flere akselerasjonsmål på samme ark, gjøres begge runde – fylt prikk og åpen ring. Flere deselerasjonsmål gjøres spisse – kryss og trekant. Runde vil opp, spisse vil ned.

Feilmålets plassering. Feilkurven har sitt eget mål, typisk på eller nær rekordgulvet. Det er verdt å merke seg konsekvensen: en feilkurve som klistrer seg til gulvet, kan ikke gi mer informasjon med dagens telletid – og skal ikke overtolkes som «ingen bedring».

Grensetilfellene avgjøres på forhånd. Hva teller som feil? Er en selvrettelse riktig eller feil? Er et hopp over et element feil, eller ingen telling? Er et svar etter hint en egen kategori? Reglene skrives før første måling, og endres ikke midt i en fase.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Tell både korrekte responser på signal og «bom» – der hunden gjør noe annet. 18 riktige og 6 bom per minutt som blir til 24 riktige og 1 bom tre uker senere, er en historie.

Kontrasten er poenget: 24 riktige alene er halve historien. Det tallet kan like gjerne komme fra en hund som har lært å prøve alt raskt, som fra en som har lært responsen godt. Bommene er gull verdt – hvis du teller dem.

Merk også at hunden ikke tar tellingen personlig. Det er det bare mennesker som gjør, og det er en av grunnene til at hundetrening er et lettere sted å innføre ærlig feiltelling enn et klasserom.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev går fra 20 til 35 riktige i minuttet på tre uker. Suksess? Bare hvis feilkurven ikke også gikk fra 3 til 9. Skjer det, har eleven lært å svare fortere, ikke bedre – og det er en helt annen diagnose, med en helt annen resept: tynnere skive, ikke mer fart.

Hva begrepet ikke betyr

Paret er ikke det samme som prosent riktig. Prosenten er ett tall som skjuler begge; paret er to tall som kan bevege seg uavhengig.

Feilkurven er heller ikke et mål på innsats eller holdning. Den er et mål på hvor godt oppgaven, tempoet og materiellet passer akkurat nå.

Vanlige misforståelser

• «Prikk betyr riktige og kryss betyr feil.» Det er spesialtilfellet. Regelen er akselerasjonsmål mot deselerasjonsmål.
• «Å telle feil demotiverer.» Under en prøvekontrakt, ja. Under en øvingskontrakt – der tallene eies av utøveren og bare beste forsøk plottes – er feilkurven det som gjør det trygt å prøve høyere tempo.
• «Feil skal alltid ned.» Som regel, men ikke alltid: i en fase der skiven med vilje er gjort vanskeligere, er en midlertidig stigning i feil forventet og informativ.
• «Én kurve holder når feilene er få.» Da mangler du nettopp signalet som ville avslørt gambling.

Kilder

• whiteneely2012
• lindsley1992
• johnstonpennypacker1993