Ingen-forekomst-markering

Fakta

Kort definisjon

En ingen-forekomst-markering er måten en telling på null føres på chartet. Null kan ikke plottes på en logaritmisk skala, så dagen markeres under rekordgulvet. Standarden er et spørsmålstegn; noen tradisjoner setter det vanlige symbolet der i stedet.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Null finnes ikke på en logaritmisk skala. Uansett hvor langt ned du går, kommer du aldri til null – bare til stadig mindre tall. Så hvor setter du dagens punkt når hunden ikke bjeffet en eneste gang?

Svaret er: under gulvstreken. Der nede betyr punktet noe litt annet enn ellers på arket. Det sier ikke «frekvensen var akkurat her». Det sier: vi vet ikke hva frekvensen var – bare at den er lavere enn det målingen vår kan se.

Og det er nettopp derfor standardkonvensjonen er et lite spørsmålstegn, ikke en prikk eller et kryss. Symbolet er en påminnelse om at dette punktet er et ikke-svar, ikke en måling.

Én ting må ikke blandes sammen med dette: null forekomster er ikke det samme som ingen måling. «Vi målte, og det skjedde ingenting» er data. «Vi målte ikke» er et hull. De to har hver sin konvensjon – se ignorert dag og umulig dag.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Problemet oppstår fordi den semilogaritmiske skalaen ikke har noe nullpunkt. En telling på null gir frekvensen 0, og 0 har ingen plassering på aksen. Konvensjonen løser dette ved å flytte informasjonen ut av skalaen: punktet settes i dagens kolonne, under rekordgulvet, og markerer «lavere enn målingen kan se».

Standardkonvensjonen er beskrevet i whiteneely2012 s. 13: frekvenser basert på et tellesvar på null føres som små spørsmålstegn under gulvet. Ligger begge kurvene på null, settes to spørsmålstegn. Ligger bare den ene på null, settes ett spørsmålstegn, og den andre kurven føres normalt.

Alternativkonvensjonen – å sette det vanlige symbolet, prikk eller kryss, rett under gulvstreken – nevnes av samme kilde på s. 17 som praksis i deler av feltet. Den er altså reell og utbredt, men den er ikke standarden. Canis’ eget kursmateriell lærer per i dag alternativkonvensjonen uten å nevne standarden; det er identifisert som et avvik og står i kø for retting.

Hvorfor forskjellen betyr noe. Et spørsmålstegn kan ikke forveksles med et datapunkt. En prikk under gulvet kan – særlig for en leser som ikke er trent, eller når arket kopieres og gulvstreken blir utydelig. Med spørsmålstegn er informasjonstapet synlig i selve symbolet; med prikk er det synlig bare i posisjonen.

Praktisk konsekvens. Mange nullmålinger på rad er et signal om at telletiden er for kort til å fange atferden. Gulvet er da for høyt, og løsningen er et lengre vindu – ikke en ny tolkning av punktene under streken. En feilkurve som består av spørsmålstegn i to uker, forteller ikke at feilene er borte; den forteller at målingen er ferdig med å informere.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Du teller bjeff i vinduet med hele hjemmeperioden – fire timer – som telletid. Gulvet ligger på 0,004 per minutt. På dag fjorten bjeffet hunden ikke en eneste gang.

Punktet settes under gulvet. Legg merke til hva det betyr og ikke betyr: det betyr at bjeffefrekvensen var lavere enn én per fire timer. Det betyr ikke at hunden aldri kommer til å bjeffe igjen, og det gir ikke grunnlag for å si hvor mye lavere frekvensen faktisk var. Vil du skille «null på fire timer» fra «null på en uke», må vinduet utvides.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev når null feil i SAFMEDS-økten. Krysset – eller spørsmålstegnet – settes under gulvet, og det er en gledens dag. Men merk konsekvensen for lesningen videre: fra nå av kan ikke feilkurven gi mer informasjon med dagens telletid. Skal restfeilene følges videre, må telletiden forlenges; skal de ikke det, er feilmålet i praksis nådd, og oppmerksomheten flyttes til riktig-kurven.

Hva begrepet ikke betyr

Markeringen betyr ikke at atferden er utryddet. Den betyr at forekomsten var under målingens oppløsning i dette vinduet.

Den er heller ikke en markering av at dagen manglet. En dag uten måling har ingen telling i det hele tatt, og skal ikke ha noe symbol – bare en tom kolonne, og eventuelt et brudd i forbindelseslinjen.

Vanlige misforståelser

• «Punktet under gulvet er frekvensen null.» Nei. Null har ingen plassering. Punktet er en markering av at tellingen var null, plassert utenfor skalaen.
• «Null og manglende måling kan føres likt.» Dette er den vanligste forvekslingen på hele chartet, og den ødelegger lesningen: den ene sier at atferden ikke forekom, den andre at ingen så etter.
• «Symbolvalget er en detalj.» Det er en liten detalj med en presis konsekvens: standarden er valgt fordi den gjør informasjonstapet umulig å overse.

Kilder

• whiteneely2012