Stabilitet

Fakta

Kort definisjon

Stabilitet er den flytgevinsten som tester om prestasjonen holder under planlagt forstyrrelse. Den måles som en vanlig timing under støy, sammenlignet med prestasjonen under rolige forhold.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Holder ferdigheten når noe forstyrrer?

Testen er en vanlig timing med en planlagt forstyrrelse lagt til – radio på, folk i rommet, aktivitet i nærheten. Sammenligningen går mot samme måling under rolige forhold.

Det planlagte er ikke en detalj. En forstyrrelse som oppstår tilfeldig, kan ikke sammenlignes med noe, og gir ingen tolkbar måling.

Og avsløringen denne sjekken står for: stabilitet avslører at det holdt så lenge ingenting forstyrret.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Stabilitet er den flytgevinsten som ligner mest på det praktikere kaller «å tåle distraksjoner», men den er strengere definert: forstyrrelsen skal være planlagt, og sammenligningen skal gjøres mot en måling under rolige forhold med samme pinpoint og telletid.

Den har en praktisk konsekvens for rekkefølgen i generaliseringsarbeid. Atferd med høyt flytnivå generaliseres påfallende lett – få repetisjoner, lite senking. Å forsøke å generalisere en atferd med lavt flytnivå er derimot kostbart, og svikten lar seg da ikke skille fra svikt i atferden selv.

Det gir instruktørens førsteinnskytelse når noe «sliter med forstyrrelser»: sjekk flytnivået på komponentene først. Forstyrrelsesproblemet er påfallende ofte et flytproblem i forkledning, og da hjelper det lite å trene mer forstyrrelse.

Merk at stabilitet er en av de to bokstavene som skiller RESAA fra Binders klassiske oppsett. Den er tatt inn som egen gevinst nettopp fordi den svikter uavhengig av de øvrige.

Slik gjør du stabilitetssjekken

1. Etabler referansen først. En vanlig timing under rolige forhold. Uten den finnes det ingenting å sammenligne med, og sjekken blir en observasjon.
2. Velg én planlagt forstyrrelse. Radio på, en person som går forbi, aktivitet i naborommet. Én om gangen – legges det på tre, vet man ikke hvilken som kostet.
3. Beskriv forstyrrelsen i merknaden. «TV på, normal lydstyrke» kan gjentas; «litt uro» kan det ikke.
4. Hold alt annet likt. Samme pinpoint, samme telletid, samme materiell.
5. Sammenlign frekvensene. Fall betyr manglende stabilitet under nettopp den forstyrrelsen.
6. Ved fall: sjekk flytnivået på komponentene før du trener mer forstyrrelse. Dette er sjekkens viktigste praktiske lærdom, og den går motsatt vei av instinktet.

Rekkefølgen i punkt 6 har en begrunnelse som er verdt å ha med: atferd på høyt flytnivå generaliseres påfallende lett, mens forsøk på å generalisere atferd med lavt flytnivå er kostbart – og svikten lar seg da ikke skille fra svikt i selve atferden. Et «forstyrrelsesproblem» er påfallende ofte et flytproblem i forkledning.

Merk hvorfor det planlagte er avgjørende. En forstyrrelse som oppstår tilfeldig, kan ikke gjentas, kan ikke beskrives presist, og kan ikke sammenlignes med en referanse. Den gir en opplevelse, ikke en måling.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En trener som skårer godt i stua, kjører samme rigg med TV på og noen som går forbi. Faller tallet, er ferdigheten ikke stabil – og den vil svikte på treningsplassen, der forstyrrelser er regelen framfor unntaket.

Kilder

• binder1996