Bevegelsessyklus

Fakta

Kort definisjon

En bevegelsessyklus er en atferdsenhet med tydelig start, midte og slutt, der individet kan begynne på nytt etterpå. Egenskapen er det som gjør atferd tellbar: én fullført syklus er én telling.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Her er verktøyet som løser de fleste telleproblemer før de oppstår. Spørsmålet er enkelt: hvor slutter én, og hvor begynner to?

Et SAFMEDS-kort har en knivskarp syklus. Kortet løftes, svaret sies, kortet legges i riktig bunke, neste kort løftes. Ingen er i tvil om hvor mange kort som ble tatt. Sammenlign med «eleven følger med i timen». Hvor starter én følging-med? Når slutter den? Kan den gjentas? Nei, nei og nei – og derfor er det ingenting å telle.

Hundetreningens sykluser er ofte de reneste som finnes: signal gis, hunden snur og kommer, hunden når hånden din. Start, midte, slutt. Én syklus, én telling. «Er lydig på tur» derimot er en stemning, ikke en syklus.

Syklustesten er samtidig et lite diagnoseverktøy. Består ikke atferden testen, har du som regel funnet en tilstand forkledd som atferd – og da har du to ærlige veier videre: spisse mot syklusen som starter tilstanden («går til matten og legger seg» – tellbar), eller måle varighet i stedet og si tydelig at det er varighet du måler.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Bevegelsessyklusen er det som gjør frekvens til et mulig mål. En frekvens er antall per tidsenhet, og et antall forutsetter at forekomstene lar seg avgrense fra hverandre. Uten avgrensning er tellingen ikke upresis – den er udefinert.

Kravene er tre, og de må alle være oppfylt:

Tydelig start. Det finnes et observerbart punkt der syklusen begynner. I praksis er dette ofte det som avgjør reliabiliteten: to tellere er sjelden uenige om at noe skjedde, men ofte uenige om når det begynte.

Tydelig slutt. Det finnes et observerbart punkt der syklusen er fullført. Sluttpunktet er stedet der uenighet oftest kan forebygges med én setning i tellereglene – «helt inn til hånd» avgjør spørsmålet «kom nesten fram» før det oppstår i felten.

Gjentakbarhet. Etter slutten kan individet begynne på nytt. Kravet utelukker engangshendelser og tilstander, og det er grunnen til at «sovner» er en syklus mens «sover» ikke er det.

Legg merke til hva som ikke er et krav: at syklusen er kort, at den er motorisk, eller at den er den samme hver gang. En syklus kan vare i minutter, den kan være verbal, og den kan variere i form – så lenge start, slutt og gjentakbarhet er identifiserbare. Det siste er verdt en presisering: syklusen definerer tellingens enhet, ikke atferdens funksjon. To responser som deler bevegelsessyklus, kan ha helt ulik funksjon; syklusen sier bare at de lar seg telle likt.

For atferd som varer i tid, gir tradisjonen et pragmatisk råd framfor en dogmatisk regel: velg målet som fanger atferden best, og vær ærlig om hva du teller. Der en tilstand er det interessante, er varighet eller andel tid riktigere enn en oppkonstruert syklus. Å presse alt inn i frekvensformatet er en målefeil, ikke en dyd.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

To pinpoints på samme trening, med og uten syklus. «Hunden er rolig i bilen» – ingen start, ingen slutt, ingen telling. «Hunden løfter hodet i bilen» – start, slutt, gjentakbar, og dermed tellbar som et deselerasjonsmål; jo færre hodeløft per minutt kjøring, desto mer ro.

Merk kontrasten: den andre formuleringen måler ikke roen direkte. Den måler noe observerbart som varierer med roen, og som du kan telle likt hver dag. Det er en bevisst byttehandel, og den skal skrives i tellereglene, ikke skjules.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

«Fullfører deloppgaver» har syklus; «er konsentrert» har det ikke. Legg merke til at omskrivingen også flytter tiltaket: den første formuleringen inviterer til å se på oppgavenes størrelse og vanskegrad, den andre til å snakke med eleven om innsats.

Hva begrepet ikke betyr

En bevegelsessyklus er ikke det samme som en respons i teknisk forstand. Responsklassen defineres funksjonelt – av hva som forsterker den – mens bevegelsessyklusen defineres topografisk, av hvor tellingen starter og stopper. De faller ofte sammen i praksis, men begrepene svarer på ulike spørsmål: responsklassen på «hva slags atferd er dette?», syklusen på «hvordan teller jeg den?».

Syklusen er heller ikke et krav om at atferden skal se lik ut hver gang. Variasjon i form er forenlig med en klar syklus.

Vanlige misforståelser

• «Varighetsatferd kan ikke måles i presisjonslæring.» Jo – enten ved å måle varighet åpent, eller ved å telle syklusen som starter tilstanden. Det som ikke går an, er å telle tilstanden som om den var en syklus.
• «Syklusen må være kort.» Nei. En hel apporteringskjede kan være én syklus hvis start og slutt er tydelige. Rådet om små enheter handler om chartets oppløsning, ikke om syklusens gyldighet.
• «Hvis jeg ser atferden, kan jeg telle den.» Ikke nødvendigvis. Du kan se noe hele tiden uten å kunne si når én forekomst er ferdig.

Historie

Kravet er arvet direkte fra frie-operant-metodikken, der apparaturen definerte syklusen: en spakpress har start og slutt bygget inn i mekanikken. Da Lindsley flyttet metodikken ut av laboratoriet, måtte kravet formuleres eksplisitt, fordi mennesket nå gjorde apparatets jobb. Johnston og Pennypacker behandler den samme problemstillingen i sin gjennomgang av atferdsmåling, under kravet om at responsenheten må være definert før måling.

Kilder

• lindsley1992
• johnstonpennypacker1993