Fasesammenlikning på kartetfasesammenlikning

Fakta

Kort definisjon

Fasesammenlikning er å lese nivå, celerasjon og sprett hver for seg innenfor hver fase, og deretter sammenligne dem på tvers av fasedelelinja. Det er dette som gjør et kart til en evaluering av det som ble endret.

Canis forklarer

Enkelt forklart

En fasedelelinje deler kartet i to. Fasesammenlikningen er det du gjør med de to halvdelene.

Rutinen er kort: les nivå, celerasjon og sprett før streken. Les de samme tre etter. Sammenlign.

Og her er det viktigste, som lett går tapt: de tre kan endre seg uavhengig av hverandre, og hver kombinasjon betyr noe forskjellig.

• Nivået hoppet, celerasjonen uendret. Tiltaket gjorde oppgaven lettere med én gang, men lærte ikke bort noe raskere.
• Celerasjonen økte, ingen nivåhopp. Ingen umiddelbar lettelse, men raskere læring. Ofte det mest verdifulle utfallet.
• Begge deler. Tiltaket gjorde begge deler – det beste.
• Spretten smalnet. Utførelsen ble mer stabil, uansett hva som skjedde med de to andre. Et modningstegn som ofte overses.

Fire uker fra problem til dokumentert løsning: to uker flat linje, faselinje med etikett, to uker med ×1,4. Uten regler og kart har vi alle sett versjonen som varer et semester.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Hvorfor sammenlikningen forutsetter at ingenting krysser streken. Hver fase får sin egen celerasjonslinje, og forbindelseslinjen brytes ved fasedelelinja. Begge reglene finnes for denne sammenlikningens skyld: det er nettopp to linjer, lest hver for seg, som gjør forskjellen synlig. En linje trukket tvers over streken beskriver ingen av fasene, og «finner» en hastighet ingen av dem hadde.

Én endring om gangen. Sammenlikningen kan bare tilskrive en forskjell til det som ble endret hvis bare én ting ble endret. Endres tre ting samtidig, er sammenlikningen fortsatt lesbar – man ser at noe skjedde – men den er ikke lenger en evaluering av noe bestemt.

Etiketten er en del av metoden. En strek uten merknad sier at noe ble endret, ikke hva. whiteneely2012 er eksplisitt på at korte beskrivelser av programendringer skal stå direkte på kartet, og at «fase 1» ikke holder – det skal stå minst noen beskrivende ord. Uten det er fasesammenlikningen en observasjon uten adresse.

Hva sammenlikningen ikke kan avgjøre alene. At noe endret seg samtidig med at noe ble gjort, er ikke det samme som at det ene forårsaket det andre. Andre forklaringer – modning, årstid, samtidige endringer utenfor programmet – utelukkes av designet, ikke av kartet. Se visuell analyse.

Tilbakeføring styrker slutningen. Gjeninnføres den gamle betingelsen og kurven følger tilbake, er sammenlikningen langt sterkere. Det er den samme logikken som ligger i grunnlinjen: individet som sin egen kontroll, gjentatt.

Sammenlikningen leses per kurve. Har kartet både korrekte og feil, gjøres analysen for begge – og det syvende spørsmålet er hvordan de to beveger seg i forhold til hverandre. En fase der korrekte steg og feil steg like fort, er ikke den samme historien som en der korrekte steg alene. Se læringsbilde.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Fase A: innkalling, ×1,1 i to uker, bredt bånd. Fasedelelinje merket «kortere økter, høyere betaling». Fase B: ×1,45, smalere bånd, ingen nivåhopp.

Lesningen er presis: tiltaket gjorde ikke oppgaven lettere der og da – nivået hoppet ikke – men det gjorde læringen raskere og utførelsen jevnere. To opplysninger som begge er handlingsrelevante, og som ville forsvunnet i et samlet inntrykk av «det gikk bedre».

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elevs lesetrening: grunnlinje flat på 15. Faselinje «sprinter innført». Deretter nivåhopp til 22 og ×1,45.

Begge deler endret seg, og det er to funn. Hadde bare stigningen endret seg, ville konklusjonen vært at sprintene lærte bort raskere uten å gjøre oppgaven lettere – en annen sak, med andre konsekvenser for hva som skal gjøres videre.

Hva begrepet ikke betyr

Fasesammenlikning er ikke å se om kurven «ble bedre». Det er å lese tre størrelser i hver fase og sammenligne dem hver for seg, fordi de kan bevege seg i ulike retninger samtidig.

Det er heller ikke en årsakspåstand. Kartet viser samvariasjon i tid; kausaliteten hviler på designet og på at bare én ting ble endret.

Vanlige misforståelser

• «Én trendlinje over hele kartet er enklere.» Den beskriver ingen fase, og skjuler nettopp det som skulle vises.
• «Nivåhopp er beviset på at tiltaket virket.» Det er ett av flere utfall, og ofte det minst interessante på lang sikt.
• «Uendret nivå betyr ingen effekt.» Ikke hvis celerasjonen endret seg. Det er farten som avgjør når målet nås.
• «Etiketten kan skrives inn senere.» I praksis blir den ikke det, og da er sammenlikningen uten adresse.

Kilder

• whiteneely2012
• johnstonpennypacker1993