Idiografisk tilnærming
Fakta
Kort definisjon
En idiografisk tilnærming studerer individet som analyseenhet: spørsmålet er hva som endrer denne atferden hos dette individet, og det besvares ved gjentatte målinger av samme individ framfor ved å sammenligne grupper.
Canis forklarer
Enkelt forklart
Det finnes to måter å spørre på, og de gir svar på ulike spørsmål.
Nomotetisk: «Virker dette opplegget, i snitt, for hunder som denne?» Du trenger mange hunder og en kontrollgruppe.
Idiografisk: «Virker dette for Cuba?» Du trenger Cuba, og mange målinger av Cuba.
Atferdsanalysen valgte den andre, og valget er ikke praktisk – det er prinsipielt. Kontingensene virker på et individ. Det er der de kan observeres, og det er der de kan endres.
Konsekvensen er at kontrollen flyttes: individet er sin egen sammenligning. I stedet for å spørre hvordan Cuba står mot ti andre hunder, spør du hvordan Cuba står mot Cuba forrige uke — under en betingelse du selv innførte.
Og det er derfor et enkeltdyr kan gi et gyldig svar. Ikke fordi ett individ er nok til å si noe om alle, men fordi spørsmålet aldri var om alle.
Fakta
Utfyllende faglig forklaring
Hva som gir kontroll uten kontrollgruppe. Tre ting, og alle må være på plass:
- Gjentatt måling. Én måling før og én etter er et anekdote. En serie er en kurve, og en kurve har retning, nivå og variasjon.
- Stabilitet før endring. Grunnlinjen skal ha lagt seg før betingelsen endres – ellers vet man ikke om endringen kom av tiltaket eller av at kurven allerede var i bevegelse.
- Gjentatt demonstrasjon. Effekten vises mer enn én gang, ved reversering, ved flere grunnlinjer, eller ved replikasjon på nye individer.
Forholdet til generalisering. Innvendingen «ett individ kan man ikke generalisere fra» er riktig og treffer ikke. Generaliseringen skjer gjennom direkte og systematisk replikasjon – samme prosedyre gjentatt på nye individer, i nye situasjoner – ikke gjennom et statistisk utvalg. Se konvergerende evidens.
Hvorfor variasjon behandles motsatt. I gruppedesign er variasjon mellom individer et feilledd som midles bort. Idiografisk er den et spørsmål: hvorfor responderte ikke dette individet? Det er der de interessante funnene ofte ligger, og det er nøyaktig det gjennomsnittsfellen fjerner.
Hva tilnærmingen ikke løser. Den sier ingenting om hvor utbredt en effekt er i en befolkning. Skal man vite hvor mange av landets hunder som ville hatt nytte av et opplegg, er det et nomotetisk spørsmål, og det krever et utvalg.
I praksis for en trener. Tilnærmingen er ikke akademisk: den er grunnen til at en kurve for din hund er mer verdt enn en gjennomsnittsstudie når du skal bestemme hva du gjør på tirsdag.
Anvendelse
Eksempel: hundetrening
En eier leser at en metode «virker for de fleste hunder med separasjonsproblemer».
Opplysningen er nyttig som utgangspunkt og avgjør ingenting. Kurven for hennes hund over fire uker avgjør, og den kan si det motsatte av studien uten at noen av dem tar feil.
Anvendelse
Eksempel: menneskelig læring
En skole innfører et leseprogram med god gruppedokumentasjon.
For tjueåtte av tretti elever stiger kurvene. For to gjør de ikke. Den idiografiske lesningen er at programmet virker og at to elever trenger noe annet – ikke at programmet er dårlig, og ikke at de to bare må vente.
Hva begrepet ikke betyr
Idiografisk er ikke det samme som anekdotisk. Kravene til gjentatt måling, stabil grunnlinje og gjentatt demonstrasjon er strenge, og en enkeltobservasjon oppfyller ingen av dem.
Det er heller ikke en avvisning av statistikk. Det er et valg av analyseenhet, og statistikk brukes der spørsmålet faktisk gjelder grupper.
Vanlige misforståelser
- «Man kan ikke generalisere fra ett individ.» Generaliseringen skjer ved replikasjon, ikke ved utvalg.
- «Idiografisk betyr uten kontroll.» Kontrollen ligger i designet, ikke i en annen gruppe.
- «Dette er bare kasuistikk.» En kasusbeskrivelse mangler gjentatt måling og demonstrasjon.
- «Gruppestudier er dermed verdiløse.» De svarer på et annet spørsmål, og det spørsmålet er ofte verdt å stille.
Kilder
- sidman1960
- johnstonpennypacker1993
Relaterte begreper
Kontrast til
Se også
Kilder
- Sidman, M. (1960). Tactics of Scientific Research: Evaluating Experimental Data in Psychology. Basic Books. · primærkilde
- Johnston, J. M.; Pennypacker, H. S. (1993). Strategies and Tactics of Behavioral Research. Lawrence Erlbaum Associates. · primærkilde
I begrepskartet
Interaktivt mini-kart kommer senere. Nærmeste naboer:
Slik siterer du dette oppslaget
Canis Leksikon. (2026). Idiografisk tilnærming. Hentet 10. september 2026 fra https://leksikon.canis.no/leksikon/idiografisk-tilnaerming
