Bestikkelse

Fakta

Kort definisjon

«Du bestikker jo bare hunden» er den klassiske innvendingen mot godbittrening. Den har en legitim kjerne, men peker på feil sted. Forskjellen på bestikkelse og forsterkning er tidsmessig: bestikkelse viser maten før atferden for å lokke den fram (en prompt); forsterkning gir den etter.

Det du faktisk har sett

Innvendingen kommer sjelden fra ingenting. Den som sier «det er jo bare bestikkelse», har som regel sett noe ekte: en hund som setter seg bare når det vaier en godbit foran snuten, og som ser tomt på deg når hånden er tom. Det er en skarp observasjon, og den peker på et virkelig problem. Feilen ligger ikke i det du så – den ligger i hva vi konkluderer ut fra det.

Innvendingens legitime kjerne

La oss først gi innvendingen det den har rett i, for det er mer enn folk tror. Hvis du hver gang holder maten fram først, for å få hunden til å gjøre noe, så har du faktisk ikke lært den å sette seg på signal – du har lært den å følge mat. Da er det et problem, og «bestikkelse» er et rimelig ord for det. Så langt har kritikeren et poeng.

Hvor den bommer

Men så tar innvendingen feil sving. Den slutter fra «lokket ble hengende» til «forsterkning virker ikke / er juks» – og det følger ikke. Å vise maten før (lokke) og å gi maten etter (forsterke) er to forskjellige ting, atskilt av ett sekund som forandrer alt:

• Bestikkelse / lokking: maten vises før, som en prompt – en midlertidig hjelp som skal tones ut.
• Forsterkning: maten kommer etter atferden, og styrker den som nettopp skjedde.

Når «bestikkelsen» blir et problem, er den egentlige diagnosen promptavhengighet og feil stimuluskontroll – atferden er kommet under kontroll av synlig mat i stedet for av signalet ditt. Det er en helt annen feil enn «forsterkning er bestikkelse», og den har en helt annen løsning: trapp ned lokket, ikke slutt å betale.

Hva du kan gjøre

Bruk gjerne et lokk for å komme i gang – det er et legitimt og effektivt verktøy – men planlegg nedtrappingen fra første stund: full matbevegelse, så tom håndbevegelse, så et lite tegn, så bare ordet. Og flytt betalingen dit den hører hjemme: godbiten kommer etter at hunden har gjort det riktige, gjerne fram fra en lomme hunden ikke ser. Da er du ikke lenger «bestikker» – du forsterker, og hunden jobber for deg, ikke for maten i hånden din.