Anvendelse (av ferdighet)

Fakta

Kort definisjon

Anvendelse er den flytgevinsten som tester om en ferdighet dukker opp uoppfordret der den trengs. Den måles i oppgaver der ferdigheten kreves, men ikke etterspørres.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Dukker ferdigheten opp av seg selv, der den trengs?

Dette er den første av de to sjekkene som tester om ferdigheten er blitt DIN. De tre foregående tester om den holder under belastning. Denne tester om den melder seg.

Målingen er en oppgave der ferdigheten kreves, men ikke etterspørres. Ingen ber om den. Den skal komme fordi situasjonen kaller på den.

Og det er nettopp derfor den er vanskelig å måle med et enkelt tall: det som telles, er om den forekom – i en situasjon som er konstruert for å kreve den uten å nevne den.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Anvendelse skiller seg fra de tre foregående flytgevinstene ved at den ikke tester utholdenhet mot en belastning, men om ferdigheten er kommet under kontroll av situasjonen framfor av en instruksjon.

Det gjør målingen mer krevende å konstruere. Oppgaven må faktisk kreve ferdigheten, og den må ikke inneholde noe som fungerer som en oppfordring – hverken en instruksjon eller et opplegg som gjør ferdigheten åpenbar.

Sammen med adduksjon utgjør anvendelse det som i praksis skiller en ferdighet som er trent, fra en som er tatt i bruk. En utøver kan ha alle tre belastningssjekkene i orden og likevel bare bruke ferdigheten når noen ber om den – og da er den ikke i repertoaret på den måten flyt forutsetter.

Merk at regelen er absolutt: alle fem gevinstene må holde. Fire av fem er ikke flyt, og det finnes ikke noe mellomnivå. Begrunnelsen er at sjekkene tester ulike belastninger og svikter ulikt – hver på sin avslørende måte.

Slik gjør du anvendelsessjekken

Denne er den vanskeligste av de fem å konstruere, fordi den måler noe som ikke skal etterspørres. Hele kunsten ligger i oppgaven.

1. Konstruer en oppgave som krever ferdigheten uten å nevne den. Situasjonen skal kalle på den; ingen person skal gjøre det.
2. Fjern alt som fungerer som oppfordring. Ingen instruksjon, ingen påminnelse, ingen oppstilling som gjør ferdigheten åpenbar – og ingen forventningsfull pause. Den siste er den letteste å overse, og den er en like god ledetråd som en beskjed.
3. Registrer forekomst. Kom ferdigheten, eller kom den ikke? Notér gjerne også hvor lang tid det tok før den meldte seg.
4. Gjenta i minst to ulike situasjoner. Én situasjon kan være en tilfeldighet; to som begge kaller på ferdigheten, gir et grunnlag.
5. Ved uteblitt anvendelse: ferdigheten er under kontroll av instruksjonen framfor av situasjonen. Det er en opplysning om stimuluskontrollen, ikke om innsatsen – og tiltaket er flere anledninger der ferdigheten kreves uten å bestilles, ikke flere repetisjoner av den.

Hvorfor sjekken ikke gir ett rent tall. De tre foregående sammenligner en frekvens mot en referansefrekvens. Denne registrerer om noe forekom i en konstruert anledning. Det gjør den mer sårbar for hvordan oppgaven er laget, og det er grunnen til at oppgaven bør beskrives i merknaden like nøye som resultatet.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En trener som har bygget forvarseldeteksjon på tennisball, settes til å markere en atferd hos en ukjent hund. Bruker hun forvarsellesing uoppfordret, er anvendelsen dokumentert. Må hun minnes på det, er ferdigheten fortsatt avhengig av at noen ber om den.

Kilder

• binder1996