Private hendelser

Fakta

Kort definisjon

Private hendelser er hendelser bare én observatør har tilgang til – tanker, kroppsfornemmelser, opplevd følelse. Radikal behaviorisme behandler dem som atferd underlagt de samme prinsippene som offentlig atferd, ikke som et eget mentalt domene som forklarer den.

Canis forklarer

Enkelt forklart

«Ignorerer dere ikke følelser og ser bare atferd?»

Innvendingen kommer garantert, og svaret er nei – men det krever en presisering.

Radikal behaviorisme skiller seg fra den eldre, metodologiske varianten nettopp ved å ta private hendelser på alvor. Skinners posisjon var at det som skjer under huden, er like ekte som det som skjer utenfor. Forskjellen er tilgangen: bare én observatør har den.

Det som avvises, er ikke at private hendelser finnes. Det som avvises, er å bruke dem som forklaring – å si at atferden skjedde fordi det foregikk noe inni.

For hundetrening betyr det noe konkret: vi kan ikke observere hva hunden føler, men vi kan observere hva situasjonen inneholder og hva atferden produserer. Og det er der tiltakene finnes uansett.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Skinners behandling av private hendelser (1945 og senere) er kjernen i det som skiller radikal fra metodologisk behaviorisme. Den metodologiske varianten utelot private hendelser fra vitenskapen fordi de ikke var offentlig observerbare. Den radikale inkluderer dem – som atferd, ikke som årsaker.

Tre konsekvenser er verdt å ha:

Private hendelser er ikke en egen kausal kategori. De er selv atferd, med sin egen læringshistorie og sine egne kontingenser. En tanke forklarer ikke en handling mer enn en handling forklarer en tanke.

De læres å beskrives. Vi lærer å snakke om egne indre tilstander gjennom et verbalt fellesskap som bare har tilgang til de offentlige korrelatene. Det er derfor slike beskrivelser er upresise – ikke fordi tilstandene er uvirkelige.

Dyr har dem, vi har ikke tilgang. For hund er dette avgjørende: det finnes ingen verbal rapport, og alle utsagn om hva hunden føler, er slutninger fra observerbar atferd. Det er ikke et argument for at hunden ikke føler noe – det er et argument for å være tydelig på når man tolker.

Layng (2011, 2017) har videreført dette i den konstruksjonelle tradisjonen, der emosjoner behandles som kontingensbeskrivelser. Se emosjon.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En hund stivner, holder pusten og fikserer blikket.

Observasjonen er de tre tingene. Slutningen er «hun er redd». Begge har sin plass – men de skal merkes forskjellig, og bare den første kan to personer bli enige om.

Praktisk betyr det lite for tiltaket: avstanden økes uansett. Det betyr mye for kommunikasjonen, fordi «hun er redd» og «hun stivner på 15 meter» leder til helt ulike samtaler med eieren.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

«Jeg klarer aldri dette» er ikke en rapport fra virkeligheten. Det er en respons – utløst av en situasjon, innøvd gjennom år, og like lite en fasit som hundens bjeffing er en rapport om at postmannen er farlig.

Hva begrepet ikke betyr

Det betyr ikke at indre hendelser er uvirkelige eller uviktige.

Det betyr heller ikke at introspeksjon er verdiløs – bare at den er upålitelig som datakilde, av grunner som følger av hvordan slike beskrivelser læres.

Vanlige misforståelser

• «Behaviorister mener at bare atferd finnes.» Radikal behaviorisme inkluderer private hendelser; det er metodologisk behaviorisme som utelot dem.
• «Da kan vi ikke si noe om hva hunden føler.» Vi kan si mye – men som slutning fra observasjon, og merket som det.

Kilder

• skinner1945
• layng2011
• layng2017