Hunden hører ikke etter

Fakta

Kort definisjon

«Hunden hører ikke etter» beskriver en situasjon: du ga et signal, og hunden gjorde ikke som du ba om. I motsetning til «sta hund» tillegger den ikke hunden en egenskap – og det gjør den til et mye bedre utgangspunkt. Du er allerede halvveis til en brukbar analyse.

Det du faktisk har sett

Observasjonen er presis: du sa «kom» eller «sitt» eller «bli», og hunden gjorde noe annet, eller ingenting. Det er en nøyaktig beskrivelse av hva som skjedde – ingenting galt med den.

Og legg merke til noe fint du allerede har gjort riktig, kanskje uten å tenke over det: du sa «hører ikke etter», ikke «er ulydig» eller «er sta». Du beskrev situasjonen, ikke en karakter. Det høres ut som en bagatell, men det er hele forskjellen. «Sta hund» maler hunden inn i et hjørne du ikke kan trene deg ut av; «hører ikke etter» lar deg spørre det eneste spørsmålet som fører videre: hvorfor ikke, akkurat her?

Hvorfor det er en bedre inngang enn «sta»

Se folkebegrepet sta hund for hvorfor «sta» stopper deg. Kort: «sta» er en egenskap, og egenskaper kan du ikke trene på. «Hører ikke etter» har ikke den fella i seg – den peker på et forhold mellom signalet, situasjonen og hunden, og alle tre kan endres. Så behold gjerne ordene dine; du trenger bare å ta neste steg og spørre hva som gjør at signalet ikke virker her.

Hva som faktisk skjer

Når en hund «ikke hører etter», treffer nesten alltid én av fire nøkterne forklaringer – og alle fire er noe du kan gjøre noe med:

1. Signalet er ikke lært godt nok i akkurat denne situasjonen. «Sitt» på kjøkkenet er ikke «sitt» i parken med en katt i sikte. Atferden er under stimuluskontroll av det snevre stedet den ble øvd, ikke av selve ordet.
2. Noe annet lønner seg mer akkurat nå. Lukter, en annen hund, friheten – hunden fordeler seg etter hva som betaler best i øyeblikket, og akkurat nå er du ikke den beste avtalen (konkurrerende forsterkning).
3. Belønningen er ikke verdt nok i øyeblikket. En nettopp mett hund jobber ikke hardt for en tørrgodbit; verdien svinger med situasjonen (se motivasjonell operasjon).
4. Signalet ble aldri ordentlig innlært. Noen ganger «kan» hunden det bare tilsynelatende – den har gjettet seg fram med kroppsspråk og kontekst, og ordet alene har aldri hatt kontroll.

Hva du kan gjøre

Still de fire som spørsmål, i rekkefølge: Har hunden virkelig lært dette her, med disse forstyrrelsene? Hva konkurrerer om oppmerksomheten? Er det jeg tilbyr verdt å jobbe for nå? Og – kan hunden dette egentlig, eller har den bare gjettet før? Svarene peker rett på tiltak: tren signalet på flere steder med økende forstyrrelse, gjør deg selv mer verdt, senk kravet til noe hunden mestrer her, eller lær inn signalet ordentlig fra bunnen. Du har alt begynt riktig ved å ikke kalle hunden «sta».