Flytbasert kursdesign

Fakta

Kort definisjon

Flytbasert kursdesign sekvenserer pensum etter avhengighet og flytkrav framfor etter kalender. Et steg åpnes ikke fordi en uke har gått, men fordi komponentene det hviler på, har nådd målene sine.

Canis forklarer

Enkelt forklart

De fleste kurs er organisert etter tid. Uke 1: dette. Uke 2: det neste. Uke 6: eksamen.

Det er en organisering som passer læreren og kalenderen, og som forutsetter at alle lærer i takt. Det gjør ingen.

Flytbasert design snur rekkefølgen: hva må sitte før det neste kan bygges, og hvor godt må det sitte?

Konsekvensen er ubehagelig og hele poenget: et steg som ikke er flytende, blokkerer. Man går ikke videre fordi tiden er inne. Man går videre fordi målet er nådd.

Gevinsten er at det siste blir raskere. En elev som kan de underliggende ferdighetene flytende, bruker knapt tid på det sammensatte – og noe av det trenger hun ikke undervises i i det hele tatt. Se generativ læring.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

De to aksene et pensum kan sekvenseres på. Avhengighet: hva forutsetter hva. Flytkrav: hvor godt hver forutsetning må sitte. Tradisjonell design bruker gjerne den første og hopper over den andre – rekkefølgen er riktig, men steget åpnes på nøyaktighet framfor på frekvens, og da bærer det ikke.

Hva kilden gir. johnsonlayng1992 beskriver et pensum bygget på komponent–komposittrelasjoner, der flytende forutsetninger gjør senere tilegnelse lett, og der noe av det sammensatte adduseres – oppstår av seg selv – framfor å bli eksplisitt undervist, sekvensert eller kjedet. binder1996 refererer samme funn: flytende forutsetninger gjør senere læring lettere framfor vanskeligere.

Den praktiske forskjellen for en kursholder. Fire ting endres:

• Inngangen blir en ferdighetskartlegging, ikke en påmelding til uke 1.
• Progresjonen styres av kurver mot mål, ikke av datoer.
• Repetisjon er ikke et eget tema; det er det som skjer når en komponent ikke har nådd målet.
• Pensumets omfang kan krympe, fordi det som adduseres ikke må undervises.

Hvorfor det er vanskelig i praksis. Kalenderen er sjelden forhandlingsbar. Et semester har en slutt, et kurs har en pris, og en gruppe skal følges ad. Den realistiske formen er derfor sjelden ren: faste samlinger med flytbasert progresjon innenfor dem, og et pensum der de bærende komponentene har eksplisitte frekvensmål mens resten er tidsstyrt.

⚠️ Graderingen. At flytende forutsetninger gir lettere senere læring, har moderat støtte: binder1996 og johnsonlayng1992 rapporterer det, og johnsonlayng1992 er en beskrivelse av et program framfor et kontrollert forsøk. At hele pensum bør sekvenseres slik, er en designanbefaling – ikke et empirisk funn.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Et kurs over åtte kvelder underviser innkalling på kveld fem, uansett hvor deltakerne står.

Flytbasert ville betydd: navnrespons til mål før snuoperasjon, snuoperasjon til mål før innkalling over avstand. Deltakerne kommer til kveld fem på ulike steder – og de som ikke har navnresponsen, øver den, i stedet for å øve innkalling som ikke kan virke.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

Et matematikkpensum legger brøk til uke 9.

Elever uten flytende gangefakta møter brøken med all kapasitet bundet opp i mellomregningen. Med faktaene på frekvensmål først, tar brøkarbeidet vesentlig kortere tid – og noe av det følger uten egen undervisning.

Hva begrepet ikke betyr

Flytbasert kursdesign er ikke det samme som selvstudium i eget tempo. Progresjonsreglene er eksplisitte og felles; det er tidspunktet som er individuelt.

Det er heller ikke en påstand om at all undervisning kan sløyfes. Adduksjon gjelder noe av det sammensatte, ikke pensum som helhet.

Vanlige misforståelser

• «Da blir kurset uendelig langt.» Det motsatte er det vanlige: flytende forutsetninger forkorter det som kommer etter.
• «Nøyaktighet er nok som portkriterium.» Nøyaktighet uten frekvens bærer ikke det neste steget.
• «Dette er bare differensiering.» Differensiering justerer oppgaven; flytbasert design endrer rekkefølgen og porten.
• «Alt kan adduseres.» Noe kan. Det er et argument for å måle, ikke for å slutte å undervise.

Kilder

• johnsonlayng1992
• binder1996