Generativ læring

Fakta

Kort definisjon

Generativ læring er at utrent prestasjon oppstår av grundig etablerte delferdigheter. Det er grunnen til at bygging av flytende deler kan være kraftigere enn å drille helheten, og det er dokumentert først og fremst i menneskelig, ofte språklig, læring.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Når du har bygget noen delferdigheter grundig nok – gjort dem flytende og nesten automatiske – har de en tendens til å rekombinere seg til ny atferd du aldri trente direkte.

Delene settes sammen til noe større, under nye kontingenser, uten at du underviste selve helheten.

Et hundeeksempel: du har grundig bygget tre ting – å følge en target med nesa, å holde blikk under lett distraksjon, og å gå rolig ved siden av deg. En dag oppdager du at «gå pent forbi en annen hund» nærmest gikk av seg selv. Du satte bare sammen deler hunden allerede eide.

Og her kommer den ærlige delen: hvor sterkt dette gjelder i hundetrening, vet vi ikke sikkert. Bruk det som en linse, ikke som en garanti.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Begrepet kommer fra Morningside-tradisjonen og henger tett sammen med flyt og adduksjon. Johnson og Layng (1992) viste hvordan elever som fikk noen få verktøyferdigheter flytende nok – for eksempel rask hoderegning – plutselig mestret langt mer komplekse oppgaver nesten «gratis», fordi komponentene kunne settes sammen på nye måter.

Mekanismen som foreslås, er ikke mystisk: når delferdigheter er flytende, krever de lite kapasitet, de er robuste mot forstyrrelser, og de er tilgjengelige raskt nok til å inngå i nye sekvenser under nye kontingenser.

Om evidensen, og dette er hovedpoenget: det meste av forskningen er gjort på menneskelige, ofte språklige og akademiske ferdigheter. At det også skjer hos hund – at grundig innøvde deler rekombineres til ny atferd – er en rimelig og spennende hypotese, ikke en etablert mekanisme. Graderingen moderat-stotte gjelder fenomenet i menneskelig læring; for hund er belegget svakere, og det bør sies der påstanden brukes.

Den praktiske verdien står likevel, uavhengig av artsspørsmålet: den gir en god grunn til å bygge små, solide delferdigheter framfor å drille hele det ferdige bildet.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Se innledningen: target, blikk under distraksjon og rolig gange ved siden, som til sammen gir «gå pent forbi».

Kontrasten er verdt å merke seg: den vanlige framgangsmåten er å trene «gå pent forbi» direkte, i situasjonen, med alle tre komponentene halvlærte samtidig. Det går også – men langsommere, og med langt flere mislykkede repetisjoner.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elev som kan gangetabellen flytende, løser tekstoppgaver hun aldri har sett – ikke fordi hun har lært tekstoppgaver, men fordi regnedelen ikke lenger koster noe.

Hva begrepet ikke betyr

Det betyr ikke at helheter aldri må trenes. Noen sammensetninger kommer ikke av seg selv.

Det betyr heller ikke at delene bare må kunnes. De må være flytende – «så vidt kan det» gir ingen generativ effekt.

Vanlige misforståelser

• «Bygg delene, så kommer resten gratis.» Noen ganger. Å planlegge som om det er garantert, er å planlegge på en hypotese.
• «Dette er det samme som generalisering.» Nei – generalisering er samme atferd i ny kontekst, generativ læring er ny atferd av gamle deler.

Kilder

• johnsonlayng1992
• layng2009