Kartkonvensjoner

Fakta

Kort definisjon

Kartkonvensjoner er de avtalte reglene for hvordan data føres på et standardkart – symboler, faselinjer og rekordmarkeringer – slik at enhver kartleser kan lese andres kart uten forklaring.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Standardiseringen er hele poenget med et standardkart.

Er aksene like, er symbolene like og er reglene like, kan hvem som helst lese hvem som helst sitt kart – uten å spørre hva noe betyr.

Det er det som gjør kartdeling mulig som arbeidsform, og det er grunnen til at konvensjonene ikke er smakssak.

De viktigste er få: akselerasjonsmål og decelerasjonsmål har hver sin prikkform, faselinjen settes loddrett der noe ble endret, og dager uten måling markeres framfor å skjules.

Det siste er verdt en egen tanke: en dag uten data er også data.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Kartkonvensjoner hører til standardiseringen som gjør et standardkart til noe annet enn et vilkårlig diagram. Uten faste akser og faste regler kan to kurver ikke sammenlignes – og sammenligning på tvers er nettopp det standardiseringen finnes for.

De bærer tre funksjoner. Lesbarhet på tvers: en kartleser skal kunne lese andres kart uten forklaring. Sammenlignbarhet over tid: samme kurve skal bety det samme i 2032 som i dag. Og dokumentasjon av endring: faselinjer og merknader gjør det mulig å knytte det som skjedde, til det som ble gjort.

Det siste er den vanligste svikten. En endring gjort stille ser ut som en tilfeldig svingning når kurven leses tre uker senere, og dataene blir da ubrukelige for å avgjøre hva som virket.

Merk at konvensjonene er avtalte, ikke utledet av noe. De er nyttige i kraft av å være delt, og en privat variant er derfor dårligere enn en delt selv om den skulle være mer elegant.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En trener som fører kurven sin uten faselinjer, har et kart bare hun kan lese – og bare så lenge hun husker hva hun endret. Konvensjonene er ikke byråkrati; de er det som gjør kurven lesbar for andre, og for deg selv om seks måneder.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

To lærere ved samme skole fører hver sin elevs lesetrening. Den ene bruker prikk for riktige og kryss for feil; den andre har funnet på sitt eget system med to farger.

Begge kart er lesbare – for den som laget dem. Men bare det første kan legges ved siden av et kart fra en annen skole, eller fra 1974, og leses med samme blikk. Det er hele forskjellen konvensjonen gjør: ikke at det ene systemet er klokere, men at det ene er delt.

Hvilke konvensjoner det gjelder

whiteneely2012 samler settet som gjelder på et standardkart. De viktigste, med eget oppslag der de har det:

• Symbolvalget. Prikk for akselerasjonsmål, kryss for deselerasjonsmål. Symbolet sier hva vi vil med atferden, ikke hva atferden gjør – en prikk som synker tre uker på rad er fortsatt en prikk.
• Forbindelseslinjen. Prikk til prikk, kryss til kryss, mellom suksessive førte dager.
• Ignorert dag og umulig dag. Linjen trekkes over den ene og brytes over den andre.
• Ingen-forekomst-markering. Null forekomster er en måling, og den føres under rekordgulvet – ikke som et hull.
• Fasedelelinjen. Loddrett strek en halv dag før første dag i ny fase, med kort etikett.
• Aim-stjernen. Målsymbolet, der tverrstreken er målfrekvensen og spissen måldatoen.
• Kartets bunnfelt. Hvem, hva og hvem som leser.

Hva begrepet ikke betyr

Konvensjoner er ikke det samme som kartrammen. Rammen er geometrien – seks gangesykluser, tjue celerasjonsperioder, forholdet 8 × 5,25 – og den er en forutsetning for at arket i det hele tatt er et standardkart. Konvensjonene handler om hva du tegner inni rammen. Et ark kan ha korrekt ramme og slurvete konvensjoner, og omvendt.

De er heller ikke uforanderlige. whiteneely2012 noterer selv at flere av konvensjonene skiller seg noe fra dem i Graf og Lindsleys Standard Celeration Charting 2002, særlig når det gjelder rekordgulv, rekordtak og aim-stjerne. Det finnes altså reelle varianter i litteraturen. Poenget er ikke at én variant er hellig, men at man følger én av dem konsekvent og oppgir hvilken.

Vanlige misforståelser

• «Konvensjonene er smakssak.» De er avtalte, ikke utledet – og det er nettopp derfor de ikke er valgfrie. Verdien ligger i at de er delt.
• «En bedre privat løsning er bedre.» Nei. En mer elegant privat variant er dårligere enn en delt, fordi den ikke kan leses av noen andre.
• «Prikk betyr alltid riktige.» Bare i det vanligste oppsettet, der riktige er akselerasjonsmålet. Prikken betyr «vi vil ha denne opp» – og en hund som skal bjeffe mindre, får kryss uten at bjeffingen er «feil».
• «Et tomt hull viser at atferden var null.» Nei. Null er en måling og føres under gulvet; hullet betyr at det ikke ble målt.

Kilder

• whiteneely2012