Murray Sidman

Fakta

Kort definisjon

Gigant innen single-case-metodologi, unngåelse, stimuluskontroll, feilfri læring, stimulus equivalence og analyse av tvang.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Fra Tactics til stimulus equivalence – og et livslangt oppgjør med tvang

Murray Sidman hadde en bemerkelsesverdig evne til å åpne nye områder i faget. I Tactics of Scientific Research fra 1960 systematiserte han den eksperimentelle logikken som senere ble sentral i single-case-design. Han gjorde banebrytende forskning på unngåelse – inkludert den prosedyren som fortsatt bærer navnet Sidman avoidance – og var sentral innen stimuluskontroll og feilfri diskriminasjonslæring.

Senere kom et nytt gjennombrudd: forskning på stimulus equivalence. Sidman og kolleger viste hvordan trente betingede diskriminasjoner kunne gi opphav til systematiske nye relasjoner som aldri var direkte trent. Dette åpnet et enormt forskningsfelt knyttet til språk, symbolsk atferd, lesing og komplekse stimulusrelasjoner.

Utenfor laboratoriet er Sidman kanskje mest kjent for Coercion and Its Fallout. Han argumenterte ikke for at straff og negativ forsterkning «ikke virker». Tvert imot var hans argument interessant nettopp fordi de virker: kontroll gjennom aversive kontingenser kan samtidig produsere flukt, unngåelse, motkontroll og andre kostnader som må inn i regnskapet.

Sidman representerer dermed noe av det beste i den atferdsanalytiske tradisjonen: eksperimentell stringens kombinert med vilje til å følge konsekvensene av funnene langt utenfor laboratoriet.

Badge-sitat:

“Coercion produces side effects that may be even less desirable than the original problem behavior.”

Sitatkilde: Sidman, M. (1999), Coercion in Educational Settings.

Hovedkilder: Association for Behavior Analysis International, biografi om Murray Sidman; Sidman (1960, 1989/2001); Sidman & Tailby (1982).

Kilder

• sidman1960
• sidman1989
• sidmantailby1982