Ekstinksjonsutbrudd

Fakta

Kort definisjon

Et ekstinksjonsutbrudd er en midlertidig økning i atferdens frekvens, intensitet eller variasjon rett etter at forsterkningen faller bort. Det opptrer i et mindretall av tilfellene, og dempes når prosedyren gjennomføres konsekvent.

Canis forklarer

Enkelt forklart

Du har hørt varselet: slutter du å betale for atferden, blir den verre før den blir bedre. Hunden piper høyere, hopper hardere, prøver noe nytt.

Fenomenet er ekte. Men her skal vi være presise, for dette overselges nesten alltid: utbruddet er ikke en naturlov.

Forskningen på området – Lerman og Iwatas gjennomgang er den mest siterte – finner at utbruddet opptrer i et mindretall av tilfellene, og at det dempes når prosedyren gjennomføres konsekvent. Det er altså verken garantert eller uunngåelig.

Når det først kommer, er likevel fellen alvorlig: mange gir opp midt i utbruddet – og har dermed lært hunden at den kraftigste versjonen nå er den som lønner seg. Applaus for innsatsen; hunden takker for oppgraderingen.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Ekstinksjonsutbruddet er en av de mest omtalte og minst presist gjengitte enkeltobservasjonene i praktisk atferdsanalyse. Den empiriske påstanden må derfor graderes eksplisitt: den beste tilgjengelige evidensen peker mot at utbrudd forekommer i under halvparten av tilfellene, og at forekomsten avhenger sterkt av hvordan prosedyren gjennomføres – særlig av om ekstinksjonen er fullstendig og konsekvent.

En presisering til, som det publiserte ekstinksjonsoppslaget (CANIS-0093) er tydelig på og som bør følge med: mye av prevalensforskningen er gjort i anvendte menneskeoppsett. Generaliteten på tvers av arter og prosedyrer er ikke fullt kartlagt, og man bør være varsom med å slå fast en fast «utbruddsrate» som gjelder alle dyr og alle situasjoner – i begge retninger.

Tre presiseringer følger av dette, og de har praktiske konsekvenser:

Utbruddet kan ikke brukes som diagnostisk test. Å slutte å gi oppmerksomhet og forvente en økning som bekreftelse på at atferden var oppmerksomhetsstyrt, er en test med lav sensitivitet: uteblir økningen, betyr det ikke at hypotesen var feil. Dette er verdt å merke seg, fordi framgangsmåten er utbredt.

Delvis ekstinksjon produserer noe annet enn utbrudd. Fortsetter atferden å bli forsterket av og til, er ikke resultatet et utbrudd, men et intermitterende skjema – og dermed en atferd med høy motstand mot ekstinksjon. Det er en langt vanligere praktisk situasjon enn det ekte utbruddet.

Variasjon er en del av bildet. Ved siden av økt frekvens og intensitet kommer ofte økt variabilitet – individet prøver nye former. Se ekstinksjonsindusert variabilitet. I noen sammenhenger er dette nyttig; i shaping er det selve råmaterialet.

Den konstruksjonelle merknaden er verdt å ta med: i et godt bygget program trenger man sjelden å «stå i» ekstinksjon i det hele tatt. Situasjonene designes slik at problematferden ikke framkalles, mens et bedre betalt alternativ bygges. Den gamle atferden visner da av irrelevans – den taper konkurransen – i stedet for å måtte sultes ut mens den skriker.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

Naboene klaget på pipingen når Vito ble alene. «La ham pipe ferdig»-rådet ga tre uker med eskalerende piping, så hyling, så kloring på døra – og familien ga seg ved hylenivået.

Resultatet er verdt å lese nøye: hylingen ble forsterket. Neste gang starter Vito høyere.

Det konstruksjonelle programmet gikk motsatt vei: alenetid ble bygget opp fra sekunder under terskelen for uro, med ro-repertoar og dekket aktivitetsbehov. Pipingen ble aldri behandlet. Den ble aldri framkalt.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

Slutter man å svare på en kollegas sene meldinger, kommer det ofte flere før det kommer færre. Kjenner man mekanismen, holder man ut de tre dagene. Kjenner man den ikke, svarer man på melding nummer fem – og har dermed lært kollegaen nøyaktig hvor mange meldinger som skal til.

Hva begrepet ikke betyr

Det betyr ikke at ekstinksjon alltid gir utbrudd. Det er den vanligste feillesningen.

Det betyr heller ikke at et utbrudd er tegn på at prosedyren virker. Fravær av utbrudd er like forenlig med at den virker.

Vanlige misforståelser

• «Den som starter ekstinksjon, må stå løpet ut.» Riktig som praktisk råd, men det brukes ofte til å begrunne at man skal presse gjennom en prosedyre som kanskje ikke burde vært valgt.
• «Utbruddet beviser at du var på rett spor.» Det beviser at forsterkningen er fjernet, ikke at hypotesen om funksjonen var riktig.
• «Ekstinksjonsbrist». Feil term, frarådet – se termvalg 5.

Kilder

• lermaniwata1995
• catania1998