Gulveffekt

Fakta

Kort definisjon

En gulveffekt oppstår når et mål ikke kan registrere verdier under et visst punkt, slik at virkelige forskjeller der nede blir usynlige. Den er en egenskap ved målingen, ikke ved atferden – og den ser nøyaktig ut som «ingen videre bedring».

Canis forklarer

Enkelt forklart

Et mål kan bare se så langt ned som det rekker.

Teller du feil i en ettminutts måling, og eleven gjør null feil, kan tallet ikke bli lavere. Gjør eleven det bedre neste uke også, viser målingen fortsatt null. Kurven ligger flatt – ikke fordi læringen har stoppet, men fordi målingen har det.

Det er en gulveffekt.

Den er lumsk av samme grunn som takeffekten er det: den ser ut som et resultat. En flat kurve nederst leses som «her er vi ferdige» eller «her stoppet det opp», og begge lesningene kan være helt gale.

Kjennetegnet å se etter: kurven flater ut på en verdi som tilfeldigvis er målets nedre grense. Er de to like, er det målet du ser, ikke eleven.

Fakta

Utfyllende faglig forklaring

Hvor gulvet kommer fra. Tre vanlige kilder, og alle er valg noen har tatt:

• Telletiden. Måler du i ett minutt, er den laveste registrerbare frekvensen over null én per minutt. Kortere telletid gir høyere gulv – derfor stiger gulvet når man måler kortere.
• Oppgavemengden. Én feil av ti er 10 %; én feil av hundre er 1 %. Nevneren setter hvor finmasket målet kan bli.
• Registreringsmåten. Registrerer man per økt framfor per forsøk, forsvinner alt som er mindre enn én økt.

Gulveffekt og rekordgulv er to ting. Dette er skillet som er verdt å holde, og rekordgulvet fører det allerede fra sin side: gulveffekten er et generelt måleproblem – et mål som ikke kan se lavere. Rekordgulvet er den kartspesifikke løsningen: en tegnet strek med kjent verdi, regnet som 1 delt på telletiden, slik at grensen er synlig i stedet for skjult.

Det er en elegant håndtering, og verdt å merke seg som prinsipp: kartet fjerner ikke gulvet, det tegner det inn. Da kan leseren se hvor målingen slutter å kunne se.

Hva man gjør med den. Rekkefølgen er den samme som ved andre måleartefakter: mistenk oppsettet før eleven.

1. Regn ut gulvet før du tolker en flat bunnkurve. Ligger kurven på gulvet, har du svaret.
2. Forleng telletiden. Det senker gulvet og gir plass til videre nedgang.
3. Øk nevneren. Flere oppgaver gir finere oppløsning i prosentmål.
4. Bytt mål. Der atferden er sjelden, er tid mellom forekomster ofte mer følsomt enn frekvens.

Når gulvet er greit. Er målet nådd – null feil er ofte nettopp målet – er gulvet ikke et problem, men en målstrek. Poenget er å vite hvilken av de to situasjonene man er i, og det avgjøres av om nedgangen fortsatt er ønsket.

Anvendelse

Eksempel: hundetrening

En fører teller uønsket bjeffing i femminuttersvinduer. Etter fire uker ligger tallet på null i alle vinduer.

Betyr det at bjeffingen er borte? Ikke nødvendigvis – det betyr at den er sjeldnere enn ett tilfelle per fem minutter. Skal nedgangen dokumenteres videre, må vinduet forlenges, eller målet byttes til tid mellom forekomster.

Anvendelse

Eksempel: menneskelig læring

En elevs feilkurve treffer null etter tre uker og blir liggende der.

Læreren noterer at feilene er borte. Men gulvet ved ettminutts telletid er 1, og alt under det registreres likt. Om eleven gjør én feil i uka eller ingen på en måned, er ikke synlig – og det er en reell forskjell i hvor solid ferdigheten er.

Hva begrepet ikke betyr

En gulveffekt er ikke en feil noen har gjort. Ethvert mål har en nedre grense; problemet oppstår først når grensen forveksles med et resultat.

Den er heller ikke det samme som at atferden er null. Under gulvet er alt like ukjent – det er nettopp derfor kartet fører null forekomster som et spørsmålstegn framfor som en verdi. Se ingen-forekomst-markering.

Vanlige misforståelser

• «Flat kurve i bunnen betyr at vi er i mål.» Ikke før gulvet er regnet ut.
• «Gulvet er en egenskap ved atferden.» Det er en egenskap ved telletiden og nevneren – begge er valg.
• «Gulveffekt og rekordgulv er samme sak.» Rekordgulvet er den tegnede, kjente grensen; gulveffekten er problemet den løser.
• «Kortere målinger er mer praktisk.» De er også mer gulvbelastet. Kort telletid hever gulvet.

Kilder

• johnstonpennypacker1993
• whiteneely2012